Lille søster

Jeg skritter over terskelen

2011-08-05T23:40:00.001-07:00

Det er så lenge siden jeg har skrevet noe på denne bloggen. Og terskelen blir høyere og høyere for å tre inn på litteraturbloggsfæren igjen. Men nå har jeg lyst. Jeg har lyst til å skrive om bøker igjen, og kanskje om skriving også etter hvert.
Jeg har ikke skrevet siden den siste boka mi kom ut i 2010.
Men i høst skal jeg lede et skriveverksted på biblioteket der jeg jobber. Hvis nok folk melder seg. Jeg føler meg veldig ydmyk i forhold til det. Å møte de forskjellige skrivende menneskene med så forskjellige utgangspunkter. Det blir en stor utfordring. Og veldig fint. Jeg vet ennå ikke helt hvordan jeg skal forberede meg til det.

Feit

2011-02-19T06:51:00.001-08:00

Jeg leste ut den lille boka Feit på en kveld, og det samme gjorde mannen min. Den var underholdende, tankevekkende, irriterende og hm.. også litt gjenkjennelig.

Kristian Fjellanger skriver åpent og ærlig og ganske humoristisk om sin egen vei fra feit (det er hans ord) til slank.
Jeg er imponert over at han klarte å gå ned et tosofret antall kilo helt på egenhånd - jeg husker ikke hvor mange. Det gikk med flere treningsapparater i prosessen, de klarte ikke vekten av ham. Fjellanger må være en ente/eller-type, for han sa nei takk til det meste av det sosiale fordi det innebar fristelser i matveien. Han spiste knekkebrød og kyllingfilet og trente hver dag.
Etter flere måneders askese var målet nådd, men han lever fremdeles i angst for at han på et blunk skal bli like tjukk igjen. Å spise en hamburger innebærer for eksempel at han må trene 5 timer dagen etter.

Fjellanger stiller ikke seg selv i et heldig lys. Han bretter ut sine hattanker om Grete Roede og alle A-lagsguttene (de kjekke, slanke kara), og han blir først irritert fordi ingen kommenterer at vekta har gått ned, for så å bli sur og sint når alle begynner å snakke om det. Det ligger mye sårhet her.

Jeg titter fram

2011-01-06T04:22:00.000-08:00

Godt nytt år!
Det blir nok ikke den store aktiviteten på bloggen framover, men kanskje litt mer enn på slutten av 2010.
Jeg har to litterære prosjekter i tida framover:
1. Formidling for ungdomsskolen (i forbindelse med jobben min på biblioteket)
2. Lese flere klassikere. Det siste året har det blitt mye krim. Første bok ut blir Krig og fred. Jeg skal i hvert fall komme gjennom første bind!
Men først må jeg lese en del ungdomsbøker. Mer om det senere.

Fysisk og håndgripelig

2010-09-21T06:05:00.000-07:00

Etter at jeg ga ut boken min i vår har jeg ikke skrevet et ord. Jeg har ikke hatt lyst. Det er som om jeg ikke orker at ordene er så små og gjør så lite av seg, at de er så lite håndgripelige og har med tanker å gjøre. Som en slags motsetning til skriveriene har jeg vært opptatt av det enkle, det fysiske og det håndgripelige i stedet. Jeg vet at det kommer til å snu. Og jeg synes ikke det gjør noe at det er slik. Jeg bare undrer meg over hvordan jeg forandrer meg, hvordan jeg tenker nå i forhold til hvordan jeg tenkte for få måneder siden. Det forandrer seg hele tiden, det flyter.

Oslo bokfestival

2010-09-15T07:14:00.000-07:00

På lørdag er jeg en av mange forfattere som deltar. Sammen med Jan Erik Vold, Halvard Foynes og Thor Sørheim skal jeg lese dikt på Lunsj og lyrikk på Gyldendalhuset klokka 12.00 lørdag.

Men hva skal jeg ha på meg tro?

Usunt

2010-08-27T01:07:00.000-07:00

Det er visst ikke bra å være yngst. Lavere IQ, dårlig utdannelse, tidligere død.
Men vi har det nå allikevel mest gøy!

Når det blir et ork

2010-06-15T04:07:00.000-07:00

Det går lenger og lenger mellom blogginnleggene. Før måtte jeg legge bånd på meg for at jeg ikke skulle publisere for ofte. Nå sier jeg stadig til meg selv at jeg skal skrive et blogginnlegg. Men når blogging blir et ork, er det på tide å ta en pause. Så det gjør jeg.
Og kanskje, når jeg tar en pause, får jeg lyst til å blogge igjen. Vi får se.

Beate blogger om meg

2010-05-20T01:56:00.000-07:00

Eller rettere sagt, om boka mi, her.
Tusen takk, Beate!

Litteraturhuset i kveld

2010-05-19T00:24:00.000-07:00

I kveld klokka 19.00 kommer Lille søster opp på podiet og leser i tre minutter. Deretter er resten av kvelden viet Øystein Lønn.

Gleder meg til å besøke Litteraturhuset, et hus jeg aldri har besøkt, det vil si, huset har jo stått der så lenge jeg har levd, men det var ikke litteratur i det da jeg bodde i Oslo.

Hvem trenger vel anmeldelser...

2010-05-10T03:28:00.001-07:00

når man får slike nydelige tilbakemeldinger av bloggere?
Janke var raskt ute og skrev dette flotte innlegget. Like etterpå kom Knirk på banen på en frisk og morsom måte, og i dag leste jeg Midifilias vakre beskrivelse.

For øvrig har jeg fått min første anmeldelse, i Aftenposten søndag. Overskriften var urovekkende - "Spinkel diktsamling", men det viste seg at kritikken ikke ble så verst likevel. Men blogginnleggene er mye mer spennende lesning!

(Jeg fant ikke anmeldelsen på Aftenpostens nettsider, så da finnes den vel bare i papirutgave. Jeg skal se om jeg kan få lagt ut den pdf-filen jeg fikk på mail.)

Oppdatering! Stine Marie har også skrevet om boka mi her. Det er så fint å høre om hvordan de som leser relaterer til egne søsken. Det var noe jeg ikke hadde tenkt så mye på på forhånd, men det er jo kjempefint!

Til dere som måtte finne på å omtale boka mi

2010-05-04T10:59:00.000-07:00

Jeg vet at det er litt rart å omtale bøker når man vet at forfatteren kommer til å lese det en har skrevet. Og når man kjenner vedkommende litt, slik vi kjenner hverandre, vi som leser og kommenterer bloggene til hverandre. Jeg vil bare si at jeg vil høre deres ærlige mening. Jeg tåler det. Jeg er stor jente nå.

Sykle til jobben

2010-04-30T08:45:00.000-07:00

Jeg syklet til jobben for første gang i dag på min nye, gamle Diamant 1000, akkurat innkjøpt etter oppslag på Kiwi. Både oppoverbakker og nedoverbakker. Perfekt!

En liten oppdatering

2010-04-28T08:31:00.000-07:00

Det blir lite oppdatering for tiden. Dagene forsvinner. Den kvelden/natta jeg kom hjem fra boklansering på Gyldendal, fikk yngstemann feber, og det varte i dagesvis. Så var det formidling på ungdomsskolen som skulle forberedes og det ene med det andre.

Nå har boka mi vært i salg noen uker, og det kjennes godt. Noen anmeldelser har jeg ikke sett, men jeg har hatt dikt på trykk i Dagbladet i seks dager på rad.
Håper det skjer noe etter hvert. Men jeg føler meg ganske rolig. Det viktigste har vært å få boka ferdig, å få boka i hånda, å se den ute i bokhandlene, at den finnes.

Kløe

2010-04-16T01:55:00.000-07:00

"Når folk kommer og sier at de begynte å klø da de leste boken min, da føler jeg at jeg har lykkes."

Jenny Hval, musiker, forfatter og performanceartist, til Aftenposten i dag

Lansering på Gyldendalhuset torsdag!

2010-04-13T23:12:00.000-07:00

Torsdag klokka 18.00. kan alle som vil møte opp på Gyldendalhuset. Det blir lansering av vårbøkene til Øystein Lønn, Ole Robert Sunde, Thor Sørheim, Johan Fredrik Grøgaard, Lars Mytting, og den eneste høna i kurven; Lille søster.
Inngangen er gratis, og det er også serveringen.

Hvis noen av dere dukker opp, må dere gi dere til kjenne! Det hadde vært morsomt å treffe noen bloggere der.

Opplesning i kveld

2010-04-12T06:50:00.001-07:00

Hvis noen av dere skulle befinne dere i nærheten av Østre Toten folkebibliotek klokka 19 i kveld, kan dere komme og høre meg lese fra diktsamlingen min. Min dyktige kollega Tommy Skoglund, som ga ut den fine diktsamlingen Våkne som en del av naturen i 2009 kommer også.
Jeg både gleder og gruer meg!

Paradoks

2010-04-08T02:08:00.001-07:00

Jeg har tenkt en del på dette paradokset i det siste: At skrivingen, det å gi ut bøker, er viktig, kanskje det viktigste i livet mitt, og samtidig ikke viktig i det hele tatt, på en merkelig måte. Jeg forstår det ikke selv. Jeg synes det er noe fint med det, og veldig veldig rart. At noe er lekende lett og veldig alvorlig på samme tid.
Gir dette noen som helst mening for andre enn meg selv?

Tilstrekkelig vakkert

2010-04-03T03:12:00.000-07:00

Jeg har lest de to første bøkene til Synne Sun Løes, Yoko er alene og Å spise blomster til frokost, og jeg har ventet på en tredje bok fra hennes hånd. Og endelig er den her: Tilstrekkelig vakkert. Den ligner på mange måter på de to foregående bøkene. Det er unge jenter som strever i dem alle tre. Med familieforhold, identitet og psykiske problemer. Temaet i Tilstrekkelig vakkert er bunntrist, det tristeste som finnes, nemlig ung død. De to jentene Johanne og Jenny skriver brev til hverandre. Den første er syk og vet at hun snart skal dø. Den andre er frisk, men ønsker å dø. Det er en styrke ved boka at den har to stemmer, to forskjellige stemmer. Først har jeg ikke lyst til å slutte å lese Johannes brev for å lese Jennys, men så slår Jennys mer direkte og rå stemme inn: ”Å dø er det eneste som står i hue på meg, at alt skal bli svart, og at ingenting skal svi lenger.”
Og her er Johanne:
”Jeg er et tre som skal hogges.
Folk venter på at det skal skje.
At jeg skal bli til en haug med ved som kan brennes i ovnen om vinteren. Eller bak uthuset til pappa.
Jeg vil reise vekk. Vekk til et annet sted.
Et sted hvor ingen kjenner meg.
Et sted hvor ingen bryr seg om meg.
Et sted hvor ingen venter på at jeg skal forsvinne. Bare møter blikket mitt, sløvt, likegyldig, før de går videre. Videre.
Gi meg en by, en hvilken som helst stor og farlig by som stinker eksos og asfalt. Vil du være med?”

Hårtull

2010-03-30T03:26:00.000-07:00

Nå begynner det å krible i hårrøttene igjen. Men jeg vet ikke helt hva det er de vil fram til: Ny hårfarge, litt lengre hår, eller bare en god klipp og samme hårfarge? Eller kanskje alt på en gang?
Nå har jeg hatt kort hår i et knapt år. Er det kanskje på tide å spare til en kort halvlang sveis?

Her er

2010-03-29T23:58:00.000-07:00

min nye hjemmeside!

De 5 beste bøkene

2010-03-19T04:42:00.000-07:00

Beatelill har oppfordret andre bloggere til å lage en liste over de 5 beste bøkene. Jeg liker lister. Men hva betyr de 5 beste? De 5 beste for meg? Eller for verden?

Mine 5 favoritter:

1. Til fyret av Virginia Woolf

2. Idioten av Fjodor M. Dostojevskij (kunne ha tatt en av de andre bøkene hans også)

3. Anna Karenina av Tolstoj.

4. Is-slottet av Tarjei Vesaas

5. Collected Poems av Sylvia Plath

Men hva så med En engel ved mitt bord av Janet Frame? Diktene til Emily Dickinson? Eventyrene til H. C. Andersen? Diktene til Tua Forsström?

Det slår meg at alle de fem bøkene på lista mi er bøker jeg leste i 20-årene. Hm.

Bøkene jeg egentlig vil lese

2010-02-24T05:30:00.000-08:00

Jeg har en stor bunke bøker, og en enda lengre liste over bøker, som jeg vil lese. Som jeg egentlig vil lese. Men så leser jeg dem ikke, så blir de liggende, stående, værende på lista, mens jeg leser andre bøker. Hvorfor blir det slik?

Her er et lite utvalg av bøker jeg enten har liggende på vent eller har lyst til å lese, men som jeg av en eller annen grunn ikke får begynt på (eller fullført)

Vanære av J. M. Coetzee
Ben - ute i verden av Doris Lessing
Uten skjebne av Imre Kertéz
Dommens dag av Flannery O'Connor
Hundene sover og Sommerfugl av Sonya Hartnett
Krysantemum av Rune Christiansen
Ikke la oss gå i hundene i kveld av Alexandra Fuller
Sjalet av Cynthia Ozick
Min kamp 1 av Karl Ove Knausgård
Den lukkede bok av Jette Kaarsbøl
Hvem som helst, hvor som helst av Gro Dahle
Flere bøker av Dorothy L. Sayers
Dagbøker i stein av Carol Shields
osv. osv
osv. osv.

Lese eller ikke lese?

2010-02-23T04:28:00.000-08:00

Jeg begynte på Min kamp 1 før jul, men rakk ikke å lese den ut før jula kom og nestemann på reserveringslista skulle ha boka. Nå er den min igjen. Det har den vært en stund. Men jeg har ikke orket å begynne igjen. Jeg vet ikke om jeg kommer til å lese Min kamp. Jeg føler meg litt mett av all omtalen.

P2-lytternes romanpris

2010-02-05T08:18:00.000-08:00

Ikke glem P2-lytternes romanpris i morgen!

De nominerte er:
Atle Næss: Din nestes eiendom
Niels Fredrik Dahl: Herre
Mirjam Kristensen: Et rikt liv
Karl Ove Knausgård: Min kamp 1 (bombe)
Britt Karin Larsen: Det vokser et tre i Mostamägg
Anne Oterholm: Toget fra Ajaccio

Jeg kommer ikke til å heie på Knausgård, men på Mirjam Kristensen, som er en av mine favorittforfattere, og dessuten en god venninne av meg.

Har dere lest noen av disse bøkene?
Har dere noen formening om hvem som vinner?
Må det nødvendigvis bli Knausgård?

Tematrio: Kulde

2010-01-27T01:23:00.001-08:00

Lenge siden jeg har deltatt på Lyrans tematrio nå, men temaet kulde inspirerte meg. Lyran nevner selv Is-slottet, så jeg skal prøve å finne på noe annet.

1. Ikke en roman, men et eventyr: "Snødronningen" av H. C. Andersen. Et eventyr om fysisk og psykisk kulde. Litt som Is-slottet egentlig, men her er det gutten Kai som blir fanget inn av Snødronningens besnærende kulde, og jenta Gerda som må ut på leting etter ham.

2. Løven, heksa og klesskapet av C. S. Lewis. Narnia uten vinteren og heksa Hvit er ikke det samme. Selv om det er denne kulda og vinteren, og heksas ondskap, Narnia skal befris fra, er det det vakre, hvite og kalde som gjør inntrykk på meg, og som jeg husker.

3. En bok jeg ikke har lest, men gjerne vil lese, bare at jeg glemmer det, er Gro Dahles roman Huset i snøen.

Underskriving av kontrakt

2010-01-20T03:42:00.001-08:00

I dag har jeg gått gjennom korrekturen til boka mi, Den yngste. Heldigvis var det ikke så mye de hadde satt fingeren på. Akkurat nå er jeg glad det er en diktsamling jeg har skrevet, ellers hadde dette tatt mye lenger tid.
Det som er nytt siden forrige utgivelse (2004) er at rettingen skjer elektronisk, og det tok litt tid før jeg skjønte hvordan jeg skulle godta eller forkaste endringen til korrekturleseren.

Nå skal jeg signere kontrakten med forlaget, og i kveld skal vi feire med en bedre middag. Det blir hjemme, siden det ikke er så lett med barnevakt akkurat nå. Men like bra for det!

Dette fikk meg til å tenke på Sylvia Plath, og det hun skriver i et brev til moren 11. februar 1960 (merkelig nok døde hun på denne datoen tre år senere). Kledd i svart kasjmir og hansker fra Paris, og med det første barnet i magen, gikk hun inn på en pub i Soho (London) for å møte forleggeren og skrive kontrakt. Deretter møtte hun Ted Hughes på en annen pub, og de spiste kalv med sopp for å feire.
Min underskriving skjer her hjemme, helt alene, og jeg er absolutt ikke kledd i kasjmir og hansker fra Paris. Men likevel. Jeg er glad.

Hva? Hvor?

2010-01-16T04:37:00.001-08:00

Jeg må gjøre et eller annet når jeg får pengene for boka. Reise et sted, kjøpe et kunstverk, et eller annet. Ellers forsvinner pengene fort til mat og brød og barnehage og SFO. Jeg vil ha et slags minne. Helst skulle jeg ha tatt med meg mannen min et sted, bare vi to, men det går jo ikke.
Jeg må tenke på det litt.

En liten oppsummering

2010-01-13T00:07:00.000-08:00

Jeg har ikke blogget om bøker jeg har lest på lenge. Hodet har vært, og er, fullt av sagflis. Så i stedet tar jeg en liten oppsummering:

En nåde av Toni Morrison:
Roman fra slaveriets USA på 1600-tallet. Gripende historie. Måten den fortelles på imponerte meg. Ikke lineært, men i sirkler, i hopp, i bruddstykker. Jeg skulle gjerne ha tegnet et mønster etter fortellermåten i denne boka.

Et rikt liv av Mirjam Kristensen
Jeg har lest alle bøkene til Mirjam Kristensen i ett jafs. Det er noe med dem som gjør at jeg ikke kan legge dem fra meg, selv om de ikke er tradisjonelle pageturnere. En bok jeg gjerne skulle ha diskutert med noen over en god kopp te (det drikkes veldig mye te i denne boka!), for jeg ble ikke helt klok på den. En av årets beste. For øvrig nominert til P2-lytternes romanpris.

Presten av Hanne Ørstavik
Jeg kom over min Ørstavikangst. Er glad for det, men orket ikke begynne på den nye boka hennes, slik jeg hadde tenkt. Den får vente litt til.

Tidsvitner
Etter å ha lest Mirjam Kristensen fikk jeg trang til å lese mer om andre verdenskrig og konsentrasjonsleirene. Da jeg leste Tidsvitner, skjønte jeg hvor lite jeg har visst og fremdeles vet. Jeg har Forsvunnet av Daniel Mendelsohn liggende, men har ikke orket å begynne.

Siste akt av Nils Nordberg og Klaus Hagerup
Noe ganske annet! En lekende, underholdende og litt gammeldags krim. Selvsagt ikke på høyde med mesteren André Bjerke, men dog.

Granateplene av Sue Monk Kidd og Ann Kidd Taylor
En reisebok. En mor-datterbok. En bok om kriser og overganger i livet, og om skriving. Jeg likte den.

I tillegg har jeg lest krim av Agatha Christie, Åsa Larsson, Charlaine Harris og P.D. James.

Hva nå?

2010-01-11T03:38:00.000-08:00

En del forfattere gir ut bok hvert år. Det må bety at de setter seg ned for å skrive en ny med en gang de har fullført en. Jeg kjenner at det ikke er meg. Jeg tenker på det, at jeg kanskje skulle forsøke å sette meg ned og fortsette på et par prosjekter som jeg har liggende. Men nei. Jeg skal ikke det. Jeg skal ikke inn i noen frustrasjon eller noe som helst nå, jeg skal bare glede meg over den boka jeg har skrevet ferdig nå, en stund framover. Jeg vet ikke hvor lenge. Men en dag tar jeg "pennen" opp igjen og setter i gang, det vet jeg.
Sånn. Det var godt å få skrevet det. Så slipper jeg å ha dårlig samvittighet.

Godt nytt år!

2010-01-08T00:05:00.000-08:00

Etter en travel jul, med svigerforeldre, familie og venner, er Lille søster tilbake. Jeg er fremdeles litt sliten og ør, men optimistisk og fornøyd. Når jeg ser tilbake på 2009, er jeg faktisk veldig fornøyd. Vi kom oss gjennom den nattlige tannpinen med yngstemann (jeg tror han har fått ut alle tennene nå). Jeg gikk ned de kiloene jeg hadde lagt på meg da jeg var gravid, pluss litt til. Og; jeg fikk gjort ferdig diktsamlingen jeg hadde jobbet så lenge med.
Hva er det som gjør at det plutselig løsner? Hva er det som gjør at ting endelig skjer? Ikke bare én ting, men flere? Er det jeg som får det til å skje? Eller er det ytre påvirkninger, slik astrologien sier? Eller noe helt annet? Det er i hvert fall sikkert at ting har en tendens til å klumpe seg sammen, både på godt og vondt.

Sønnens favorittbok

2009-12-23T03:18:00.000-08:00

Det er morsomt å lese det andreklassingen vår skriver i diverse kladdebøker og hefter på skolen. Her om dagen skulle han fylle inn en rekke saker om seg selv, blant annet bestevenn (August), favorittmat (søtboler), og ikke minst favorittbok. Jeg tror ikke jeg kunne ha ønsket meg noe bedre enn å ha laget favorittboka til en andreklassing, så Simon Stranger og Eivind Gulliksen, dere har klart det! Og boka heter selvsagt Krusedullen.

Siste gjennomlesning av diktmanus

2009-12-14T00:11:00.000-08:00

(Ikke verdens klareste bilde akkurat - tatt med mobilkamera i dårlig lys)

Ferdig?

2009-12-13T02:18:00.001-08:00

I morgen, før jeg skal på jobb, skal jeg reise innom vår lokale Kiwibutikk (post i butikk) og sende fra meg manuset. Nå sitter jeg her og ser over og forsøker å knekke den siste nøtta, men jeg tror ikke jeg klarer å gjøre så mye mer. Jeg er redd for at hvis jeg flikker mer på manuset nå, kan jeg komme til å flikke bort noe som skal være der. Kanskje jeg bare skal trykke på skriv ut. Eller kanskje jeg skal vente til i kveld.
Dette er så rart. Jeg føler masse på en gang, og samtidig ingenting. Jeg er overveldet og likegyldig på en gang. Går det an?
Stort sett er jeg veldig lettet. Jeg har kommet i havn. I hvert fall nesten. Det kan nok hende det blir finpussing på nyåret, noen ord som flyttes, noen dikt som bytter plass. Men i det store og det hele så er jeg i havn. Jeg kan puste ut etter seks år. Og komme meg videre. Endelig.

Å, som jeg gleder meg

2009-12-12T02:28:00.000-08:00

Å, som jeg gleder meg til å lese i ro og mak. Å, som jeg gleder meg til å ha tid til å bake og skrive julekort. Å, som jeg gleder meg til å bare pusle med tanken på å skrive. Kanskje notere noe i en helt nyinnkjøpt (ikke kjøpt ennå) notatbok. Å, som jeg gleder meg til å få sendt fra meg dette manuset. Å, som jeg gleder meg til å kjøpe noen nye bukser, for buksene mine har blitt for vide, hurra. Det skal jeg på mandag. Det er ikke lenge til. Og det ser faktisk ut til at jeg skal klare å bli ganske fornøyd. Det ser ikke uoverkommelig ut. Selv om det ligger igjen noen ganske harde nøtter. Jeg lurer på om jeg bare kaster de hardeste.

Mørkeboka!

2009-12-04T12:46:00.000-08:00

Ny bloggturnébok. Og den kom som julekvelden på kjerringa på meg, for jeg hadde nemlig satt meg i hodet at jeg skulle publisere min anmeldelse den 15. desember. Så takk til Karin som minnet meg om hvilken dato jeg egentlig skulle ha. På grunn av dette ble lesingen kjapp og intensiv, må jeg medgi. Men med en gang jeg satte meg ned for å lese, begynte jeg å kose meg med boka. For dette var både spennende, medrivende og morsomt.

Mørkeboka er ikke en tradisjonell roman, men en rapport stemplet CTSA, forkortelse for Cosmic Top Secret. Rapporten består blant annet av daboksnotater, brev, sykejournaler, blogg og chatting. Og det henvises til nettsider vi som lesere kan gå inn på. Det er første gang jeg leser en slik bok, og jeg syntes det var morsomt.
En rekke mennesker har funnet pergamenter med et budskap på ute i naturen. Og alle disse personene har forsvunnet. En av dem er til og med død. Den unge jenta Wilma dumper tilfeldigvis borti saken når hun skriver en oppgave om eventyr- og sagnsamleren Peter Christian Asbjørnsen, og får hjelp av den merkelige bibliotekaren som forteller henne om Mørkeboka. Hvorfor blir faren til Wilmas lærer så truende interessert når han får høre om dette?

Jeg liker veldig godt at Mostue bruker den norske folketroens skikkelser, og referansene til Asbjørnsen og til Ibsen. Og jeg får veldig lyst til å lese trilogien Alvtegnet.

I går skrev Elin om Mørkeboka, og i morgen er det Grasrota sin tur.

Matt. Stressa. Snø

2009-12-04T00:59:00.000-08:00

Møter mitt eget matte blikk i speilet. Visste ikke at det var så matt. Jeg er nok sliten. Og jeg vet jeg er stressa nå. Diktsamlinga skal snart være ferdig. Jeg har formidlingsprosjekt på biblioteket. Og svigerforeldrene kommer på besøk til jul. Førjulstiden er ingen god tid å fullføre et bokprosjekt i. Selv om den fallende snøen er fantastisk inspirerende. Jeg vet ikke om noe som er så inspirerende som snø. Særlig den tidlige snøen, den som er nå.

Kvaler

2009-12-02T12:14:00.001-08:00

Det har vært skrevet så mye om Knausgård i høst, og særlig om dette at han skriver om virkelige personer, blant annet familiemedlemmer. Det kommer jeg aldri til å gjøre, i hvert fall ikke på den måten. Men likevel kjenner jeg på en viss nervøsitet og uro før jeg skal gi ut diktsamlingen min til våren. Den handler nemlig om fem søsken, og vi er fem søsken. Tre gutter og to jenter. Vi er tre gutter og to jenter. Den handler mest om den yngste, og jeg er yngst. Den handler mest om forholdet til søsteren og til den yngste broren. Det med søsteren er jeg ikke så nervøs for, men så er det denne broren. Først er alt fryd og gammen, og broren bærer den yngste gjennom barndommens farer. Men så er han kanskje selv en av barndommens farer. Det bare snek seg inn. Denne nærheten mellom dem, den var kanskje ikke så god likevel. Dette er vel og bra, litterært sett. Men så har jeg jo faktisk en bror og en familie. Og jeg lurer på hva de vil tenke, hva han vil tenke. Jeg synes det er vanskelig. Men så må den jo ut, denne historien.

Redaktøren min sa en gang til meg at jeget i diktsamlinger ofte ble assosiert med forfatteren, oftere enn i prosa. Det synes jeg er skummelt.

Dette er første gang jeg har skrevet så personlig. For det er mye av meg i den yngste søsteren. Og likevel er det ikke meg, ikke direkte. Søsteren er litt søsteren min, men mest ikke. Og broren er litt broren min, men mest ikke.

(Bildet er en illustrasjon til eventyret "Bror og søster", der broren blir forvandlet til et rådyr)

Ståa

2009-11-20T01:04:00.000-08:00

Jeg klarer ikke blogge for tiden. Ikke engang om bøker jeg har lest. Men jeg kommer sterkere tilbake når diktboka mi blir ferdig. Håper jeg. Det er ikke så lenge til. Fristen for å sende inn siste manusutkast er 15. desember. Etter det blir det bare småpuss. Tidspunkt for utgivelse er april 2010. Jeg har blitt tatt bilde av, omslaget er klart, katalogteksten er klar. Men jeg må fortsatt skrive fem dikt til og bearbeide omtrent like mange. Det høres kanskje ikke så mye ut, men jeg har litt hetta. Det er vel slik det skal være.

Noe jeg gleder meg enda mer til enn at boka skal bli ferdig, er at min sønn på 1 1/2 skal bli ferdig med å få tenner. Blir det mulig å få sove tilnærmet normalt da, mon tro?

Drømmeboka

2009-11-11T05:36:00.001-08:00

Hvis du kunne få bestemme hvordan en bok skulle være uten å skrive den selv, hva slags bok ville du ha ønsket deg da?

Et av diktene

2009-10-30T01:18:00.001-07:00

Min bror og jeg
går inn i skogen. Og virkeligheten
innhenter oss ikke.

Mellom min bror og meg
finnes bare greiner
og blader.

Mellom min bror og meg
finnes ingen mor og far.
Hver tre

bak oss
er en port
som lukker seg.

Syk

2009-10-28T05:58:00.001-07:00

Håper det ikke er svineinfluensa. Ville egentlig ha skrevet et innlegg om En nåde av Toni Morrison. Ville egentlig ha oppdatert bloggen litt oftere, og kommentert litt mer på andres blogger, slik jeg gjorde før. Men det får være akkurat nå. Det får bli med dette: Jeg har sendt inn nytt manusutkast til forlaget. Og redaktøren holder på med katalogteksten. Det blir mer virkelig nå, at det blir vårbok. Men jeg kan fremdeles ikke tro det helt.

Matt hilsen deres hengivne Lille søster

Kortkasting

2009-10-22T01:57:00.000-07:00

Det er mange ting å undre seg over i hverdagen. Også i bibliotekshverdagen. For eksempel hvordan folk gir meg lånekortet sitt. En del menn (og noen få kvinner) liker å kaste kortet sitt ned på skranken i stedet for å gi det til meg eller legge det ned foran meg. Jeg vet ikke hva det betyr. Kanskje betyr det ikke noe i det hele tatt. Jeg synes bare det er litt pussig.

Nobelprisen til Herta Müller

2009-10-08T05:47:00.000-07:00

Endelig en nobelprisvinner jeg har lest før hun har fikk prisen! Jeg ble kjempeglad da jeg hørte at Herta Müller fikk prisen i år. De bøkene jeg har lest av henne er blant de beste jeg har lest. Bare titlene får det til å krible i meg. Reven var alt dengang jeger (ikke lest). Mennesket er en stor fasan i verden (lest). Hjertedyr (lest). Er det flere bøker som er oversatt til norsk, tro?

Gratulerer med nobelprisen, Herta Müller!

Avstand i annen

2009-10-07T06:05:00.001-07:00

Fanny og Aleksander er glade i hverandre og venter barn. Alt ser bra ut. Men Aleksander holder Fanny på avstand fra visse deler av livet sitt. Han vil ikke at Fanny skal treffe moren, han vil ikke snakke om henne.
En dag blir Aleksander oppsøkt av en dame som heter Marianne. Marianne påstår at Aleksander har en helt annen far enn den faren han trodde han hadde hatt, han som døde i en bilulykke før Aleksander ble født. Samme dag drar Fanny og besøker Inés, moren til Aleksander, på sykehjemmet der hun bor.

Forlaget sammenligner Monica Isakstuen Stavlund med Anna Gavalda, og det synes jeg absolutt har noe for seg. Det er noe med dialogene. Og med personene, hvordan de er og hvordan de beskrives. Det er noe unorskt over denne boka, synes eg. Noe befriende utadvendt. Ikke at jeg ikke liker norsk samtidslitteratur, men av og til kan jeg bli litt lei.
Jeg har sett at boka har fått kritikk for en litt for happy ending. Jeg synes ikke slutten virket kunstig lykkelig. Jeg tenker at vi møtte dem igjen, Fanny, Aleksander, Marianne og ungene, på en lykkelig dag. Det er ikke sikkert at alle dagene deres er så lykkelige som denne.
Og epilogen var flott!

Jeg kommer til å anbefale denne boka til lånere på biblioteket. Den fortjener mange lesere.

32

2009-10-01T06:20:00.000-07:00

Morgenene er mykere enn de var -
Nøttene er blitt brune -
Bærene har fått rundere kinn -
Rosen er reiseklar.

Lønnen henter et muntrere skjerf -
Åkeren tar på sin røde habitt -
For ikke å blit helt overgått
Vil jeg pynte meg litt.

Emily Dicinson, gjendiktet av Kurt Narvesen

Hanne Ørstavik

2009-09-30T02:01:00.001-07:00

Jeg har ikke hatt lyst til å lese Hanne Ørstavik på lenge. Men den nye boka hennes, 48 rue Defacqz, gjorde meg nysgjerrig. Som en oppvarming forsøker jeg meg på den boka jeg ga opp for noen år siden, den Brageprisnominerte Presten.
Denne boka er som en venninne som problematiserer alt mulig, og som jeg ikke forstår helt. Kan du ikke bare slappe av? får jeg lyst til å si. Og likevel vil jeg lese videre. For det er noe der, noe annerledes enn i andre bøker. Det ørstavikske.

I dette intervjuet sier Hanne Ørstavik noe jeg synes er veldig fint: "En tekst man først ikke liker, kan bli et rom man kan hvile i tre år senere."

Ståa

2009-09-23T02:09:00.000-07:00

Det går litt trått med både lesing og blogging for tiden. Dagene er fulle. Fulle av jobb, av unger og av skriving. Skrivingen skvises inn, og jeg føler at det blir altfor lite tid, og ikke minst alt for lite ro. Men jeg skriver, og jeg håper at jeg skal bli ferdig tidsnok til at det blir vårbok. Jeg har gitt ut bøker på våren to ganger før, og synes det er fint.

Tittelen min ble godkjent med en gang, så det er vel ingen vits i å holde den hemmelig lenger.
Tittelen blir altså Den yngste.

Tematrio: Døden

2009-09-15T04:38:00.001-07:00

1. Juleoriatoriet av Göran Tunström
Det er fryktelig lenge siden jeg leste den, så jeg har glemt veldig mye. Men jeg husker at jeg likte den.

2. Morgon og kveld av Jon Fosse
Også en nydelig bok. Om det helt essensielle i livet; fødsel og død.

3. Ariel av Sylvia Plath

Utgitt posthumt to år etter forfatterens selvmord i 1963. Flere dikt tematiserer døden, men også gjenfødsel.

Der var'n!

2009-09-09T01:04:00.000-07:00

Dere sa at den kom til å komme (for å si det med Jon Fosse). Og i går kom den. Den etterlengtede tittelen. Mens jeg kjedet meg i skranken på jobb og leste om eventyr på Wikipedia. Jeg kan ikke forklare hvor den kom fra, for jeg leste ikke akkurat de ordene. Men plutselig var den der, og hadde akkurat de elementene jeg ville den skulle ha! Merkelig.

Jeg kan ikke offentliggjøre den ennå, for jeg har ikke snakket med redaktøren om den. Og jeg vil ruge litt til på den for meg selv. Men jeg er ganske sikker på at dette er den riktige tittelen.
Hurra!

Tittel

2009-08-30T03:50:00.000-07:00

Jeg må finne en tittel innen 1. oktober! Hjelp!
Jeg har noen forslag, men de er liksom så kjedelige. Og så har jeg noen andre som ikke er så kjedelige, men de er ikke helt meg. Betyr det at de titelene som er kjedelige er meg?
Jeg håper at tittelen skal komme rækenes på ei fjøl. Komme til meg i en drøm. Hoppe ned i hodet mitt og si "her er jeg!"

Nå begynner det (selv om det har begynt for lenge siden)

2009-08-25T05:13:00.000-07:00

Endelig en grundig tilbakemelding fra redaktør og konsulent i dag. Jeg har ikke klart å jobbe skikkelig på flere måneder. Men nå skal jeg brette opp ermene, spisse de mentale blyantene og begynne. Det synes overkommelig, selv om det er en del som må gjøres, tenkes gjennom, forandres og forflyttes. Kanskje det til og med kan bli gøy!

Tematrio: Yrker

2009-08-25T01:02:00.000-07:00

1. Tilfeldigvis begjær av Anne Oterholm
Ikke at yrket til Tyra er så viktig for boka, men hun driver med det samme som meg; hun jobber på bibliotek uten å være utdannet bibliotekar.

2. Real Murders av Charlaine Harris
En lett krim om Aurora Teagarden og klubben hun er med i, Real Murders. De møtes og diskuterer mord fra virkeligheten. Men så skjer det et mord i klubben, og alle medlemmene blir mistenkte. Aurora Teagarden er bibliotekar.

3. Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda
Camille er rengjøringsassistent.

Jeg liker at jobbene til folk er med i bøker. Det blir mer realistisk slik, for de fleste har jo en jobb og tilbringer ganske mye tid der.

When I Am Among the Trees

2009-08-18T01:13:00.000-07:00

When I am among the trees,
especially the willows and the honey locust,
equally the beech, the oaks and the pines,
they give off such hints of gladness.
I would almost say that they save me, and daily.

I am so distant from the hope of myself,
in which I have goodness, and discernment,
and never hurry through the world
but walk slowly, and bow often.

Around me the trees stir in their leaves
and call out, "Stay awile."
The light flows from their branches.

And they call again, "It's simple," they say,
" and you too have come
into the world to do this, to go easy, to be filled
with light, and to shine."

Mary Oliver (Thirst 2007)

Bloggturné: Hvis jeg blir av Gayle Forman

2009-08-14T11:31:00.000-07:00

Tidligere i sommer fikk jeg i kommentarfeltet forespørsel fra Nina i Cappelen Damm om jeg ville være med på en bloggturné. Fristet av gratis bok og den lille utfordringen det var å skulle skrive om en for meg ukjent bok, sa jeg ja. Så dumpet den ned i postkassa mi, Hvis jeg blir av Gayle Forman.
Mange av mine bloggturnékollegaer har satt spørsmålstegn ved at boka blir sammenlignet med Twilightbøkene til Stephanie Meyer. Jeg slutter meg til det spørsmålstegnet. Jeg vil heller si at den ligner en mer realistisk, amerikansk ungdomsfilm eller tv-serie. Innholdet er til dels tragisk, men språket er lett.

17 år gamle Mia har en kul, rocka familie og en kul, rocka kjæreste, men selv spiller hun cello og føler seg ikke vel når hun er med kjæresten på spillejobber. Mia føler seg annerledes enn resten av familien, og likevel har de et godt forhold, og de forstår hverandres forhold til musikk, selv om musikken de spiller er helt forskjellig. Slik er det også med kjæresten Adam og henne. Jeg synes dette er fint ved boka, denne spenningen, disse forskjellene.
Ganske tidlig i boka skjer det dramatiske: En bilulykke. Mias foreldre dør, det er usikkert hvordan det gikk med broren, og det er svært kritisk for Mia selv. Hun blir liggende i koma, men ser seg selv utenfra, hun er utenfor kroppen sin, og følger med på alt som skjer, besteforeldrene som kommer til sykehuset, Adam, venninnen Kim. Jeg synes dette er det beste med boka. For uten dette ville den kanskje blitt for pregløs, for glatt.
Tittelen henspiller på valget Mia står overfor: Skal hun velge livet, eller skal hun gi slipp?

Mia er en sympatisk jente som det er lett å identifisere seg med. Historien er spennende, det er gode dialoger. Jeg tror jeg ville ha elsket den hvis jeg hadde vært 17 år selv, pluss, minus. For meg, nå, ble vel ikke dette den store leseopplevelsen. Men så er ikke boka skrevet for meg heller!

I morgen kan du lese hva Bai mener om samme bok.
De andre anmeldelsene finner du på Facebook

Harry Potter og halvblodsprinsen

2009-08-14T01:11:00.000-07:00

I går fikk jeg endelig sett den nye Harry Potterfilmen. Jeg elsker Harry Potter. Både bøkene og filmene. Denne gangen var Harry mindre sint enn han har vært, litt mer rolig og gjennomtenkt.

Og gamle Dumbledore fikk meg til å tenke på pappa, som på en måte også er på vei ut av verden (Alzheimer). Uten at det hadde noe med filmen å gjøre egentlig, annet enn for meg.

En annen ting er at jeg fikk veldig lyst til å strikket meg et Griffindorskjerf. Det får bli den tidlige høstens lille prosjekt. Jeg er ikke så flink med garn og pinner, men liker å strikke skjerf.

Dødsklokkene

2009-08-11T05:02:00.000-07:00

Mens vi (eller jeg da) er i det eldre krimhjørnet, vil jeg gjerne skrive om en bok jeg har lest ut for flere uker siden, men ikke har skrevet om her på bloggen, nemlig Dødsklokkene av Dorothy L. Sayers. Boka er utgitt på Se og hørforlaget (!). Dette er den første Sayersboka jeg har lest, og den ga absolutt mersmak.
Klokkene i tittelen henspiller på kirkeklokker og en helt spesiell måte å ringe med klokker på, vekselringing. Åtte store klokker med hver sine navn, og åtte ringere.
Sayers helt, Lord Wimsey, får motorstopp, og havner tilfeldigvis hos presten i en liten engelsk landsby. Når den ene ringeren blir syk, stepper Lord Wimsey inn som klokkeringer. En tid senere finner man en død mann i en annens grav, og vår helt blir tilkalt for å hjelpe politiet med å løse mysteriet. Hvem er den døde mannen? Og hvem har drept ham?

Det er nærliggende å sammenligne Dorothy Sayers med Agatha Christie. Lesingen av Christie glir bare avgårde, mens jeg måtte jobbe litt mer med Sayers. Ikke at det er vanskelig språk, men det flyter ikke like lett. Men historien, plottet og miljø- og personskildringene er veldig fine, og av og til også morsomme. Dette blir ikke min siste Sayersbok.

Evig natt

2009-08-11T01:22:00.000-07:00

Jeg har ikke skrevet så mye om Agatha Christie her på bloggen, men hun er nok den forfatteren jeg har lest flest bøker av. Og så har hun jo skrevet uhorvelig mange bøker også da. Det går ikke mange månedene mellom hver gang jeg leser en Christiebok. Av og til leser jeg dem om igjen. Hvis jeg har glemt hvem som var morderen.
Jeg har begynt å sette mer pris på andre kvaliteter hos Christie enn bare de geniale (og ofte usannsynlige) plottene. Som viddet og humoren.
Nå har jeg akkurat lest ut Evig natt fra 1967 (da kom den på engelsk). En ganske annerledes Christiebok. Mordet skjer ikke før langt uti boka, og det er mer en krypende uhygge til stede enn ellers. Bakpå mitt eksemplar står det at denne boka slo ned som en bombe da den kom, og at den er en av Christies beste. Jeg vet ikke helt. Jeg liker jo så godt den klassiske Christien. Med mord og oppklaring. Men uansett; løsningen gjettet jeg ikke før det var like før avsløringen kom.

En bitteliten handlingsrapport: Den fattige, rastløse og eventyrlystne Mike treffer rike, overbeskyttede Ellie på Sigøynerenga, som sies å være forbannet. De gifter seg, kjøper Sigøynerenga, bygger et fantastisk hus og er lykkelige. Men en gammel sigøynerske dukker stadig opp og truer med denne forbannelsen.

Jeg tror jeg har bestemt meg angående kopp: Det blir Agatha Christie i første omgang.

Tematrio - påbegynte, men ikke utleste bøker

2009-08-07T03:20:00.000-07:00

Jeg kjenner folk som alltid leser ut bøker de har begynt på. Jeg vet ikke hva det sier om personligheten deres. Eller om min. Det er ofte jeg ikke leser ut bøker. Det er ikke alltid jeg slutter fordi boka er dårlig heller. Kanskje blir det et opphold i lesingen, slik at det ikke blir så fristende å starte der jeg slapp.

1. Renselse av Tore Renberg
Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte på denne boka. Jeg visste litt om hva den handlet om da jeg begynte, men ikke hvor ille den var. Ikke litterært, men handlingsmessig. En ung mann drar gjennom Norge og dreper. For å påkalle Guds oppmerksomhet. Han vil at Gud skal gripe inn. Jeg sluttet å lese ganske fort, men ikke fort nok. Det kan hende jeg ikke ville ha reagert slik på denne boka hvis jeg hadde lest den til en annen tid, men akkurat da gikk den rett inn og ble der. Og ikke på noen god måte.

2. Ulysses av James Joyce
En av litteraturhistoriens mest påbegynte, men ikke fullførte bøker? Jeg startet friskt. Så dabbet jeg av.

3. Alkymisten av Coelho

Har inntrykk av at enten så liker du den, eller så liker du den ikke. Jeg har hørt folk si at denne boka forandret livet deres. Det må jeg respektere, ja kanskje til og med misunne. Men for meg var den bare slitsom og full av klisjéer.

Jeg vil ha

2009-08-03T06:20:00.000-07:00

en Penguinkopp, akkurat som Ingrid!

Men hvilken skal jeg velge? Brontë, Austen, Woolf eller Christie?

Pianolærerinnen

2009-07-28T02:07:00.000-07:00

Månedens nobelprisforfatter i juni var Elfriede Jelinek. Jeg begynte friskt, men tok ikke med meg boka da jeg dro på ferie, og så ble den liggende der i flere uker. Men nå har jeg fullført den. Det er godt å være ferdig med den, for dette var ikke akkurat lystige saker. Pianolærerinnen en bok jeg ikke kommer til å glemme, både på grunn av personene, handlingen og språket, måten Jelinek skriver på. Hun skriver som ingen andre. På en måte kontrollert, på en måte rasende. Akkurat som Erika, pianolærerinnen. Hun er i midten eller slutten av 30-årene og bor sammen med moren sin. Hun har ikke engang et eget rom, men sover i dobbeltsenga, der faren en gang lå. Erika og moren lever et ensomt og regelmessig liv med tv-titting om kveldene. Om dagen underviser Erika i pianspill. En av elevene heter Walter Klemmer. Walter Klemmer begjærer Erika, han ønsker å besitte henne. Jeg vet ikke helt hva det egentlig innebærer å besitte noen. Noe bakenfor begjæret, virker det som. Noe nesten ødeleggende.
I denne boka er ikke sex noe positivt, det er stygt, sterkt, ekkelt og vondt. Etter jobb går Erika i parken og spionerer på folk som har sex der. Hun går også til lugubre strøk der kvinner står i glassavlukker og menn betaler for å se på dem. Når Erika til slutt innleder et ekte seksuelt forhold, preges det av ønsket og på samme tid ikke ønsket vold.
Jeg vet ikke om jeg tør anbefale denne boka til alle. Jeg er glad jeg ikke leste den for ti år siden. Men jeg har fått mersmak på Jelinek. Hun skriver fantastisk bra, og er fullstendig kompromissløs. Og veldig merkelig.

Skriveplassen min

2009-07-18T02:02:00.000-07:00

Skriveplassen min er i stua. Den er en plate under en rekke hyller i en krok. Det er broren min som ha satt opp hylla og skriveplata. Det står bøker i hylla, og noen bilder og saker jeg har satt opp. Skriveplassen min er ikke ferdig. Akkurat nå er skriveplassen min knapt i bruk. Skriveplassen min avspeiler skrivingen min. Det ligger en haug med biblioteksbøker, blader og andre ting oppå den bærbare pc'en min. Det henger ingen bilder på veggen. Jeg har hatt denne skriveplassen i godt over et år, men jeg har ennå ikke hengt opp et bilde, jeg har ennå ikke gjort den til et sted der det er hyggelig å sitte å skrive. Skriveplassen min avspeiler skrivingen min. Den sier: Underprioritert, rotete, liten og bortgjemt.

Det femte barnet

2009-07-12T05:23:00.000-07:00

Harriet og David møtte hverandre på en firmafest hvor ingen av dem hadde hatt noe særlig lyst til å gå, og begge visste øyeblikkelig at det var dette de hadde ventet på. Konservativ, gammeldags, for ikke å si avlegs, sky, vanskelig å gjøre til lags - det var det andre mennesker sa om dem.

Slik åpner Doris Lessings bok Det femte barnet, utgitt på norsk i 1989. Harriet og David vil det samme. De vil ha en stor familie og et stort hus der de kan omgi seg med barna, slekt og venner. Og slik blir det også. De får fire barn på seks år, og hver ferie er huset fullt av besøkende. Harriet og David vil gjerne ha flere barn, men nå vil de vente litt. Så blir Harriet gravid igjen likevel, få måneder etter at lille Paul ble født. Harriet er sliten og fortvilet. Alle mener de er sprø som får så mange barn så tett. Men det verste er at ungen oppfører seg som en gal der inne i Harriets livmor. Den sparker og slår så hardt og intenst at Harriet ikke orker å sitte i ro, og hun kan ikke få ut ungen fort nok synes hun. Og så kommer han, store, lille Ben. Det femte barnet. Han som forandrer og ødelegger familielivet. Ben er totalt antisosial. Han er aggressiv og voldelig mot småbarn og dyr, har ikke behov for nærhet, og ser ut som en slags gnom. Hvilket familien etter hvert også tror han er. En slags nisse, et underjordisk vesen. En bytting.

Jeg hadde med meg Det femte barnet til Sveits. Mannen min gikk tom for lesestoff, og leste denne boka. Han leste den ut på en kveld og likte den godt. Likevel syntes han at noe manglet, at det burde vært noe mer der, siden forfatteren er nobelprisvinner. Jeg kan ikke se at det mangler noe som helst ved denne boka. Jeg elsket den, simpelt hen.

Snør det utenfor vinduet ditt også?

2009-07-11T04:50:00.000-07:00

Nei, det snør ikke utenfor vinduet mitt, og antageligvis ikke utenfor ditt heller. Jeg har kommet svært på etterskudd med bokblogging. Først har det vært mye jobbing i juni, og deretter ferie. Men jeg skal prøve å komme litt ajour nå, og begynner med Anita Arildsdatter Pedersens tredje bok, Snør det utenfor vinduet ditt også? som jeg leste for over en måned siden.
Det tok ikke mer enn et par kvelder å lese boka. Den er tynn, bare 121 ganske luftige sider.
Vi møter en ung student som forelsker seg i en mann som er en god del eldre enn henne. Han er separert, har barn og er professor på universitetet der hun studerer, men han er ikke hennes foreleser. I begynnelsen lot jeg meg lure av den rolige fortellermåten, og tenkte at det ikke var så mye som sto på spill her for hovedpersonen. Men etter hvert forsto jeg at hun hadde en desperasjon i seg. Blant annet besøker hun forelesningene til denne mannen selv om han ber henne la være. Hun har ingen forståelse for at han må prioritere barna sine og for at han ikke vil involvere barna i forholdet til henne ennå. Hun er sårbar, selvopptatt og naiv, og det er tydelig for meg som leser, men ikke så tydelig for henne, at mannen ikke ønsker å involvere seg så fort og sterkt som hun ønsker.
Historien er ganske enkel, men språket i denne boka er nydelig.

Jeg satt og så etter ham da han gikk, han vinket til meg da han passerte vinduet, jeg smilte, løftet hånda, så at han krysset gata, raskt innimellom bilene, så at han gikk bortover fortauet på den andre siden, i lyset fra butikkvinduene, lange spenstige skritt.

Hjemme igjen

2009-07-11T04:39:00.001-07:00

etter to uker i fantastiske Sveits.

Sommersveisen

2009-06-24T06:40:00.000-07:00

Siden jeg fikk god respons da jeg skrev om mine hårtanker tidligere, legger jeg ut et par bilder av min (forholdsvis) nye frisyre.

Ingen kommentar

2009-06-14T07:59:00.001-07:00

Jeg får ikke kommentert. Verken i min egen blogg eller i andres. Det er bare når jeg er hjemme, ikke når jeg er på jobb. Noen som forstår?

Å lade batteriene

2009-06-08T22:42:00.001-07:00

"Vi som jobber mye gjennom uka, har behov for å koble av, men det må være innen rimelig avstand fra der vi bor. Å reise fra Oslo til Trysil for en helg er ikke noe stort problem. (...) Vi pleier å ta med oss venner, nesten hver gang vi reiser opp hit. Da får vi kombinert familieliv og det å pleie kontakten med vennene våre. (...) Vi står opp tidligst mulig, og forsøker å være i aktivitet hele dagen."

En ting er sikkert, og det er at vi kobler av på forskjellige måter. Hvis jeg hadde hatt en lang arbeidsuke, ville jeg definitivt ikke orket å kjøre i timesvis, vært sammen med venner hele dagen, stått tidlig opp og vært i aktivitet helt til kvelden. Jeg har nok mer behov for denne varianten:

"I have to be alone quite often. I'd be quite happy if I spent Saturday night to Monday morning in my apartment. That's how I refuel. (...) I am an introvert... I love being by myself, love being outdoors, love taking a long walk with my dogs and looking at trees, flowers, the sky."

Audrey Hepburn

Fem sitater fra fem bøker

2009-06-07T03:48:00.000-07:00

Jeg har blitt utfordret av Mettemor og Ladybug til å komme med sitater fra fem bøker. Det er lenge siden jeg begynte å skrive på dette innlegget, men nå har jeg nå klart å hente fem bøker hit ned til pc'en. Altså:

1) Her er et sitat fra den lille perlen av en bok, De små dyder av Natalia Ginzburg, en forfatter jeg ikke skjønner hvorfor jeg ikke har lest mer av, siden jeg har hatt denne boka siden jeg var nitten år og har lest den mange ganger. Men altså:

"Noen få måneder etter at vi forlot landsbyen, døde min mann i Regina Coeli-fengselet i Roma. Stilt overfor grusomheten ved hans ensomme død, de redselsfulle utsiktene som gikk forut for hans død, spør jeg meg selv om dette hendte oss, vi som kjøpte appelsiner hos Giró og gikk turer i snøen. Den gangen hadde jeg tro på en lett og lystig fremtid, rik på oppfylte ønsker, på erfaringer og felles planer. Men det var den beste tiden i livet mitt, og først nå når den er borte for alltid, først nå ved jeg det."

2) "I dag tidleg låg den første lappen på pulten til Siss då ho sette seg:
Må treffe deg, Siss.
Underskrift: Unn.
Ein stråle einstadfrå.
Ho snudde seg og møtte auguet. Dei gjekk inn i einannen.
Rart. Meir visste ein ikkje, meir kunne ein ikkje tenke om det."

(Is-slottet av Tarjei Vesaas, 1963)

3) Jeg har begynt på Margaret Atwoods Røverbruden. Det er så mange stilige og morsomme formuleringer i den. Her om Tony, som har (u)vanen med å lese alt baklengs:

"Ørps! sier sjokoladeplante. Eplejh ud nak? spør Røde Kors. Glas! Glas! Hvis hun leste ordene høyt, ville folk tro at det var et annet språk. Det er et annet språk, et arkaisk språk, et språk hun kan godt. Hun kunne snakke det i søvne, det hender hun gjør det.
Hvis fundamentalistene skulle gripe henne i det, ville de beskylde henne for satandyrkelse. De spiller populære sanger baklengs og hevder å finne gudsbespottelse skjult i dem; de tror de kan påkalle djevelen ved å sette korset opp ned og si Fadervår baklengs. Sludder! Det onde behøver ikke påkalles, behøver ikke slike barnslige, teatralske ritualer. Det er enklere enn som så.
Tonys andre språk er imidlertid ikke ondt. Det er farlig bare for henne. Det er sømmen i henne, det stedet hvor hun er sydd sammen, og det stedet hvor hun kan rakne. allikevel hengir hun seg til det. Det er risikabel nostalgi. Iglatson. (En vikinghøvding fra fordums tider? Et etterspurt middel mot forstoppelse?)

4) "Mens henns kropp, behov, følelser - hele henne - hadde snudd seg som en solsikke etter én mann, hadde hun hele tiden holdt noe annet i hendene, noe dyrebart, og forgjeves budt det fram til sin mann, til sine barn, til alle hun kjente - men det var aldri blitt tatt imot, var ikke blitt lagt merke til. Dette som hun hadde budt fram, uten å vite at hun gjorde det, og som var blitt ignorert av henne selv og av alle andre, var hennes egentlige vesen."

(Sommeren før mørket av Doris Lessing, norsk utgave 1974)

5) Så fra diktet "Elm" (alm) av Sylvia Plath:

I know the bottom, she says. I know it with my great tap root;
It is what you fear.
I do not fear it: I have been there.

(Fra Ariel, 1965)

Tips til ungdomsbøker?

2009-06-05T05:05:00.000-07:00

Det ser ut som jeg må legge bort en del bøker jeg hadde tenkt å lese for å lese ungdomsbøker. Jeg skal være med å formidle bøker for 8. trinn til høsten, og skal presentere en haug med bøker.
Noen som har noen tips? Jeg har en del klart, men er ikke så oppdatert på det som har kommet etter 2007.
Jeg liker å lese ungdomsbøker, så jeg ser fram til å lese flere.

Månedens nobelprisvinner: Elfriede Jelinek

2009-06-02T04:51:00.001-07:00

Ser med skrekkblandet fryd fram til å lese denne damen.

Er det noen der ute som har lest henne?

Hvor lenge...

2009-05-29T04:22:00.000-07:00

skal man egentlig vente på en konsulentuttalelse?
Ett år, to år, tre år?

Alice Munro

2009-05-29T00:58:00.000-07:00

For litt siden ble det kjent at den kanadiske novelleforfatteren Alice Munro fikk den prestisjetunge Man Booker prize. Hurra! Alice Munro er en av mine yndlingsforfattere. Men jeg har nesten ikke nevnt henne her i bloggen. Kanskje fordi jeg ikke har lest henne de siste par årene. Men det er virkelig noe ekstraordinært ved novellene hennes. Det er ikke så lett å sette fingeren på hva det er. Hun skriver om vanlige mennesker som lever mer eller mindre vanlige liv. Novellene er lange og romanaktige, men de er noveller. Selv om vi ofte møter den samme personen flere ganger, som i Rømlingen. Det er forholdet mellom mann og kvinne, mellom foreldre og barn, mellom søsken og venner som står i sentrum. Og disse forholdene er jo beskrevet før, mange ganger, så det er ikke temaene som gjør henne spesiell, det er måten hun skriver på. Jeg klarer ikke sette fingeren på det. Hun er bare stor.

Canada har to andre store (kvinnelige) forfattere som også er blant mine favoritter, Carol Shields og Margaret Atwood.

Puh

2009-05-27T02:31:00.000-07:00

Pulsen stiger hvert år når jeg skal fylle ut selvangivelse for næringsdrivende på nettet. Det er alltid et eller annet krøll med pinkoder og slikt, caps-lock er på osv. Men i år gikk det heldigvis smertefritt. Og jeg kan konstantere at det blir lettere og lettere for hvert år å fylle ut de tre skjemaene jeg er nødt til å fylle ut. I år ble næringsbalansen eller hva det heter, den nette sum av 37 kroner.

Sommeren før mørket

2009-05-26T05:19:00.000-07:00

Dette er den andre Lessingromanen jeg leser. Dere vet jo at jeg ble veldig begeistret for Det synger i gresset. Jeg likte denne også, men på en annen måte. Det synger i gresset traff meg rett i magen på et vis. Det er ikke mange bøker som gjør det.

Kate Brown, 45 år gammel, gift med doktor Brown, en pen, hyggelig og vellykket kvinne med fire voksne barn. Livet hennes har vært viet familien i årevis. Så kommer denne sommeren. Mannen hennes reiser til Statene i jobbsammenheng, han skal være der i flere måneder. Barna har sine planer. Huset i (eller utenfor) London leies ut, og Kate blir kastet inn i en helt ny tilværelse.

Tilfeldigvis får hun jobb som tolk i det internasjonale Global Food. Hun får etter hvert også andre oppgaver, og reiser til Istanbul på konferanse. Her treffer hun en yngre mann, Jeffrey, og når Kates engasjement for Global Food er over, reiser hun med Jeffrey til Spania. Jeffrey blir imidlertid syk, og ferien blir ikke det kjærlighetseventyret det skulle ha blitt. Kate drar tilbake til London og tar inn på hotell en stund, før hun flytter inn i leiligheten til en ung kvinne, Maureen. Nå er Kate også syk. Hun klarer ikke å holde på maten. Hun blir tynn, bare skinn og bein, håret hennes og huden hennes forandrer seg, hun eldes.

Dette er bare den ytre handlingen. Men egentlig er det Kates utvikling, hennes krise, som skildres. I Global Food går Kate inn i en rolle hun kjenner, rollen som den behagelige, moderlige, tiltrekkende, omsorgsfulle. Hun inntar denne rollen også i forholdet til sin unge elsker. Men så, alene i London, avkreftet, ikke lenger pen, beundret, ikke lenger synlig, når ingen trenger henne, krever noe av henne, går hun i oppløsning, fysisk og psykisk.

Kate stiller, hele boka igjennom, spørsmålstegn ved mye av det hun før har tatt som en selvfølge. Ekteskapet sitt, det gode ekteskapet der de kan snakke om alt og dele alt. Og likevel har mannen sine eventyr med unge kvinner, og Kate har hatt sin affære. Kate eksperimenterer med sin rolle som attraktiv kvinne. Hun finner at når hun sitter på en uskjønn måte, er det ingen som legger merke til henne, mens når hun sitter pent, får hun oppmerksomhet fra menn. Kler hun seg på en bestemt måte, har håret på en bestemt måte, er hun usynlig på gata. Tar hun imidlertid på seg andre klær og har håret annerledes, er hun igjen en attraktiv kvinne.
Hele tiden relaterer hun seg til nabokvinnen Mary, som alltid gjør som hun vil og ligger med hvem hun vil, selv hun hun har mann og barn. Kate ser ikke på Mary som noe forbilde, likevel tenker hun på henne, undrer seg over henne, misunner henne kan hende. Den unge kvinnen hun deler leilighet med en stund, blir også viktig for Kate, og omvendt. Maureen er usikker på om hun skal gifte seg, hvem hun skal gifte seg med, hva slags liv hun vil leve.

Boka kom på engelsk i 1973, og på norsk i 1974. Jeg kan tenke meg at den hadde mer sprengstoff i seg den gangen enn det den har nå. Og likevel er den ikke utdatert. Selv om det ikke er så mange av oss som er hjemmeværende og vier hele vårt liv til familien i årevis, er det likevel mye som fortsatt er aktuelt her. Og først og fremst er dette en fortelling om en kvinne i en dyp, personlig krise, i en tilstand mellom to stadier i livet, en overgang.

Skal jeg?

2009-05-22T04:41:00.000-07:00

Med jevne og ujevne mellomrom får jeg trang til å klippe håret kort. Noen ganger følger jeg trangen, andre ganger ikke. De fleste gangene gjør jeg det halvveis, det vil si, jeg får håret klippet i en halvlang frisyre. Og det er i grunnen ganske meg, sånn i det lange løp. Men så kommer den der trangen igjen til en radikal forandring. Jeg vet ikke hvorfor. Er det flere som har det sånn? Jeg ser jo at de fleste har omtrent den samme sveisen i år etter år, og er fornøyd. Det klarer ikke jeg. Og det er vel ikke nødvendigvis noe mål heller.

Og nå er den der igjen, trangen til å klippe bort lokkene.
Skal jeg?

En kvinne i midten av trettiårene

2009-05-20T01:57:00.001-07:00

Ung for noen. Gammel for andre.
Akkurat passe for meg selv.
Og likevel er det litt rart å fylle 35.
Men helt fint!

Bunaden min

2009-05-16T04:54:00.000-07:00

17. mai blir jeg å se i denne bunaden (Vestoppland), og jeg kommer ikke til å skille meg særlig ut fra de andre damene her i traktene.

God 17. mai, alle bloggvenner!

Jeg er Delenn. Men hvem er hun?

2009-05-13T10:52:00.000-07:00

Devoutly dedicated to helping lead others to glory, you are a strong, supportive, and spiritual caregiver.

Hunden fra Baskerville

2009-05-13T00:15:00.000-07:00

Jeg er glad i det klassiske i mangt og meget. Og jeg er glad i det klassisk britiske i filmer og bøker. Jeg liker klassisk engelsk krim. Men jeg hadde aldri lest noen av bøkene om Sherlock Holmes før, bare sett en serie på DVD. Men nå var det altså på tide. Hunden fra Baskerville (1902) er vel Sir Arthur Conan Doyles mest kjente bok. Han hadde egentlig tatt livet av helten sin før han skrev denne boka, men presset fra leserne ble for sterkt, og Conan Doyle ga dem det de ville ha; Sherlock Holmes tilbake.
Bokas handling foregår hovedsaklig på heiene i Devon. Med tåke, vind, hengemyr og farlige klipper. Et sagn forteller om en stor, svart hund som ferdes der ute. Når sir Charles Baskerville dør brått av hjerteatakk uten på moen, finner man sporene etter en stor hund. Sherlock Holmes blir satt på saken. Men han reiser ikke til Devon selv, ikke i første omgang. Han sender sin trofaste kompanjong, doktor Watson, som nedtegner sine rapporter. Og det er litt av hvert som foregår ute på moen, blant annet befinner det seg en rømt fange der. Og i Baskervillegodsets nærhet befinner det seg også en rekke mistenkelige personer.

Jeg kan tenke meg hvor deilig skummel denne boka må ha vært for publikum i 1902. For meg, i 2009, blir det ikke riktig det samme. Men det er allikevel stemning i boka, og historien er spennende. Og så liker jeg selvsagt de gammeldagse formuleringene, miljøet, den kløktige Holmes og den gode Watson. Jeg skulle gjerne ha likt å være en av dem et par dager. Være ungkar i en leilighet i London, røyke tobakk og løse mysterier. Det hadde vært noe.

Tematrio - Gjenlesning

2009-05-11T01:19:00.000-07:00

Dette var lett.

1. Til fyret av Virginia Woolf. V. W er visst en gjenganger i tematrioen. Og ikke uten grunn. Til fyret er antageligvis min favorittbok. En sommerbok. En familiebok. En mesterlig skrevet roman der synsvinkelen skifter, og vi får innblikk i de forskjellige personenes tanker, minner, sinnsstemninger.

2. Is-slottet av Tarjei Vesaas. Faste lesere av bloggen vet at dette var den første voksenboka jeg leste. Jeg tror jeg har lest den fire ganger. Om jentene Siss og Unn som kjenner på denne sterke dragningen mot hverandre, om Unn som går inn i isfossen, og Siss som blir igjen utenfor.

3. En rekke diktsamlinger leser jeg om og om igjen, men den som er lest flittigst er nok Collected Poems av Sylvia Plath.

Det tause huset

2009-05-10T01:23:00.000-07:00

Orhan Pamuk var aprils nobelprisforfatter i Litteraturas utfordring (lese en nobelprisvinner i måneden). Jeg er litt på etterskudd, men har nå lest ut Det tause huset, Pamuks andre roman. Etter å ha lest og blitt begeistret over Doris Lessings Det synger i gresset, hadde jeg ikke ventet at jeg skulle få nok en stor leseopplevelse. Men det gjorde jeg. Det tause huset er en rik bok. En familieroman, som på ett vis bare foregår over noen få dager, men som gjennom romanpersonenes tilbakeblikk i tanker hist og her også strekker seg mange tiår tilbake.
Boka har flere fortellere: Den 90-årige enken Fatma, som bor i det tause huset sammen med tjeneren sin, dvergen Recep, som også er hennes avdøde manns uekte sønn. Ganske innfløkte greier. Om sommeren får Fatma besøk av de tre voksne barnebarna sine. De to guttene, Faruk og Metin, kommer til orde i romanen, mens jenta, Nilgün, blir gjenstand for Receps nevø Hassans beundring og forelskelse.
Jeg var nok mest interessert i Fatma, strålende skildret med en slags stream-of-consciousnessteknikk. Fatma giftet seg ung med doktor Sêlahattin, en mann med strålende framtidsutsikter. På grunn av Sêlahattins politiske meninger må paret flytte fra Istanbul og ut på landet, der Sêlahattin begynner å skrive på sin store ensyklopedi, som skal føre til at Orienten våkner opp fra sine religiøse og politiske villfarelser og blir som europeerne: frigjorte og sekulariserte. For Fatma representerer disse idealene i midlertid synd og fortapelse. Fatma ser på seg selv som fullstendig ren og uten synd, mens Sêlahattin nærmest blir en djevel for henne.
Å, det er mye jeg kunne ha sagt, for som skrevet, dette er en særdeles rik roman. Dette blir ikke min siste Pamukroman.

Alle bøkene

2009-05-08T08:13:00.000-07:00

Jeg jobber på bibliotek og er omgitt av bøker hele tiden. Hjemme også, forresten, der står, ligger, og jeg holdt på å si sitter, bøkene overalt. Men der er det stort sett bare vi som leser i dem. Mens bøkene på biblioteket er allemannseie. Jeg tenkte på det da jeg kom på jobb i dag, alle bøkene som drar på besøk hjem til folk, som bæres i vesker og poser, som legges på bord, i hyller, på nattbord, på badet og på gulvet, som er med på tog og busser og fly, hytter, slott og strender. Før de kommer tilbake til biblioteket igjen. Noen blir stående i hylla i årevis før de blir lånt ut igjen. Og noen blir aldri lånt ut. Det gjelder dessverre en god del av diktsamlingene. Utlån: 0 0 0 0 0 0 0. År etter år. Det er litt trist. Men det er allikevel håp. Så lenge boka ikke blir kassert.

Ett minutts stillhet av Siegfried Lenz

2009-05-03T10:00:00.000-07:00

En kort roman, dette, på litt over 100 små sider. Om 18 år gamle Christian som forelsker seg i læreren sin, Stella.
Boka åpner med en minnestund på skolen. Stella er død. Elevene hennes sørger, lærerne sørger, hun var godt likt.
En ganske klassisk historie: Det forbudte forholdet mellom elev og lærer. En sorg som bearbeides, en person, en sommer som minnes. Men her tones det pikante så mye ned at det ikke blir hovedsaken. Det er blikk, berøringer, stemninger og små skift, små forskyvninger som står i sentrum.
Språket er klart og rent og enkelt. Det tok litt tid før jeg ble grepet og engasjert, men nå sitter jeg igjen med en god følelse av å ha lest noe fint.
Boka er oversatt av Kari og Kjell Risvik.

Hvilken Austenheltinne er du?

2009-05-03T09:55:00.000-07:00

Take the Quiz here!

Jorden rundt på 8 bøker

2009-04-30T01:50:00.000-07:00

Sammen med kaptein Lyran og en rekke andre bloggere legger jeg i mai måned og en stund framover ut på en litterær reise jorden rundt. Her er våre stopp på veien: (som dere ser har jeg vært lat og kopiert hennes svenske liste i stedetfor å skrive inn norske titler.)

Östeuropa i Maj:
Franz Kafka (Tjeckien) - Förvandlingen
Herta Müller (Rumänien) - Hjärtdjur
Alexandr Solzjenitsyn (Ryssland) - En dag i Ivan Denisovitjs liv

Mellanöstern i Juni:
Abraham B. Yehoshua (Israel) - Kvinnan i Jerusalem
Suad Amiry (Palestina) - Sharon och min svärmor
Khaled Hosseini (Afghanistan) - Tusen strålande solar

Asien i Juli:
Kiran Desai (Indien) - Bittert arv
Gao Xingjian (Kina) - Ensam människas Bibel
Haruki Murakami (Japan) - Norwegian Wood

Oceanien i Augusti:
Doris Pilkington (Australien) - Rabbit-Proof Fence
Patrick White (Australien) - Tant Theodora
Keri Hulme (Nya Zeeland) - Benfolket

Sydamerika och Västindien i September:
Gabriel García Márquez (Colombia) - Översten får inga brev
Roberto Bolaño (Chile) - Om natten i Chile
Maryse Condé (Guadaloupe) - Färden genom mangroven

Nordamerika i Oktober:
Toni Morrison (USA) - Älskade
Philip Roth (USA) - Envar
Margaret Atwood (Canada) - Oryx och Crake

Afrika i November:
Chinua Achebe (Nigeria) - Allt går sönder
Nadine Gordimer (Sydafrika) - Min sons historia
Tayeb Salih (Sudan) - Utvandringens tid

Västeuropa i December:
José Saramago (Portugal) - Blindheten
Virginia Woolf (England) - Mrs Dalloway
Per Petterson (Norge) - Ut och stjäla hästar

Jeg kommer ikke til å lese alle bøkene, men tenker å velge en bok hver måned. Jeg starter med "Forvandlingen", som vel ikke er en roman, men en fortelling. Hjertedyr har jeg lest før, og anbefaler den gjerne.
Bli med da vel!

Tematrio - Bøker om lesning

2009-04-27T11:07:00.000-07:00

Mandag betyr tematrio fra Lyran, og denne gangen skal vi velge oss tre favoritter som handler om lesning. Her er mine:

1. Indiskresjoner av Virginia Woolf
Essays. Blant annet om å streife omkring i Londons gater, og portretter av diverse forfattere. Morsomt, og som alltid, vidunderlig skrevet.

2. Besettelse av A. S. Byatt
Kanskje å trekke det litt langt? En av de få mursteinene jeg ikke syntes det var vanskelig å komme gjennom. Kjærlighetshistorie på to tidsnivåer, der to litteraturvitere løser en slags gåte som handler om to forfattere på 1800-tallet. Dere kjenner den sikkert.

3. Lyden av leselykke av Anne Fadiman
Lettbent, personlig og morsom bok skrevet av en amerikansk journalist som elsker å lese. Hun skriver blant annet hvordan det kan være når to bokelskere skal flytte sammen og problemet med å få boksamlingene til å gjøre det samme.

Dr. Jekyll og Mr. Hyde

2009-04-26T04:49:00.001-07:00

Jeg har kommet svært på etterskudd med å blogge om bøker jeg har lest. Det har blitt lite tid til blogging i det siste. Alt synes å skje på en gang, både positivt og negativt. Det at bilen vår står på Stryn, noe den har gjort siden påske, gjør livet litt vanskeligere. Særlig når alle slags helsemessige avtaler skal finne sted nå, og vi kunne trengt både en og to biler. (Slik er det når man bor på landet. Nesten alle familier her har to biler, men vi forsøker å klare oss med en, med litt hjelp fra snille foreldre.) Vel, nok om det.

En av bøkene jeg har lest er Dr. Jekyll og Mr. Hyde, en bok alle har hørt om, men kanskje ikke så mange har lest? For meg var Dr. Jekyll og Mr. Hyde bare et begrep, og jeg visste ingenting om handlingen. Kort fortalt ønsker den respektable, aldrende Dr. Jekyll å leve et mer utsvevende og tøylesløst liv. Han har en slags villskap i seg som han aldri har fått utløp for. Ved hjelp av eksperimenter i laboratoriet sitt finner han en løsning på sitt problem. Han lager en drikk som bokstavelig talt gjør ham i stand til å bli en annen mann: Den yngre Mr. Hyde, som ikke har noen som helst fysisk likhet med Jekyll. Og slik kan Jekyll leve ut sin andre natur (det står ikke mye om hva Jekyll egentlig ønsker å leve ut, men man kan jo tenke seg til noe av det). Men Hyde blir ondere enn Jekyll hadde tenkt seg, og tar mer og mer kontrollen.

Fortelleren er en av Jekylls venner, den uanseelige sakfører Utterson. Utterson er også Jekylls advokat, og han undrer seg over Jekylls testamente: Doktorens enearving er den mystiske Mr. Hyde. Mr. Hyde skal også arve Jekyll hvis denne skulle finne på å forsvinne sporløst. Jeg lurer på om et slikt fortellergrep, at fortelleren forteller om en annen enn seg selv og setter en annen person i sentrum, er mer typisk for denne tidens litteratur enn vår? Jeg vet ikke, jeg bare spør.

Hurra!

2009-04-22T04:58:00.000-07:00

For noen uker siden sendte jeg inn et førsteutkast på en diktsamling til forlaget mitt. Det har tatt tid å få svar, men svaret var godt! Nå ser det ut som det blir bok igjen neste vår! Endelig, endelig, endelig.

Fra Stortingsmelding nr. 23 (Bibliotek)

2009-04-21T00:18:00.000-07:00

"I Noreg er e-boka framleis berre i startfasen, men internasjonalt ser vi at e-boka er på frammarsj. Det er utvikla fleire ulike lesebrett, som til dømes Amazon Kindle og Sonys digitale papir. Internasjonalt er det eit aukande tilbod om å laste ned e-bøker, og rapportar frå USA og Japan viser at etterspurnaden også aukar. Det vert hevda at 10 prosent av boksalet i USA i dag er e-bøker, og at Amazon Kindle er seld i fleire eksemplar det første året på marknaden enn Ipod gjorde i sitt første år. Dei amerikanske e-bøkene er også billigare enn dei trykte, og dei kan lastast ned på lesebrettet i løpet av kort tid 1.
Nye formidlingskanalar vil etter kvart kunne føre til nye lesemønster og lesevanar også i Noreg, noko som kan verke inn både på bransjen og på biblioteka. Dei fleste vanlege bibliotekbrukarane i Noreg må enno besøkje biblioteket in persona for å låne bøker eller andre fysiske informasjonsberarar. I framtida kan ein tenkje seg løysingar der ein kan tinge alle typar dokument sjølv, og få dei leverte direkte heim til seg, uansett om det er fysiske eller elektroniske dokument, digitale lydfiler, filmar eller e-bøker. Per i dag er ikkje desse løysingane på plass."

Tematrio - Dyr!

2009-04-20T01:47:00.000-07:00

En morsom tematrio fra Lyran denne gangen: Tre bøker der dyr spiller en viktig rolle.

1. Flush av Virginia Woolf.
Virginia Woolf strevde med sluttføringen av Bølgene da hun kom på idéen til denne boka: Hun ville skrive en biografi om Elizabeth Barring Brownings cocker spaniel!

2. Tom i villmarka av Ingvald Svinsaas.
Barnebok som gjorde sterkt inntrykk og ble lest flere ganger.

3. Leoparden av Cecil Bødker.
Fra mitt barndoms land Etiopia. En av de mest spennede bøkene jeg leste som barn, om gjeteren Tibeso og de onde smeden og kvegtyven med tilnavnet Leoparden. Det er mulig jeg husker feil, men jeg tror smeden kunne gjøre seg om til en leopard.
Kanskje jeg skulle lese den om igjen. Eller kanskje jeg skal vente til sønnen min er gammel nok til at jeg kan lese den for ham. Ja, jeg tror det.

Lopper

2009-04-18T07:57:00.001-07:00

I dag var vi på loppemarked for å finne en gammel og liten sofa til balkongen. Sofaen fant vi, og jeg kjøpte tre bøker til den nette sum av 25 kroner til sammen:

1. Ved veiskillet av Georges Simenon (Maigretbok)
2. Den gode mor av Sue Miller
3. Døden i sakristiet av Colin Dexter

Hva er det med Mary?

2009-04-18T03:28:00.000-07:00

Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at Det synger i gresset (1950) kom til å bli en stor leseopplevelse. Dere vet sikkert hvordan det er å oppdage en ny, stor forfatter, kanskje en som kan bli en (av flere) favoritt(er). I hvert fall blir jeg litt ør og oppspilt når jeg finner bøker jeg virkelig liker. Slik var det med denne boka.
Jeg kan ikke helt forklare det heller, hvorfor boka gjorde så sterkt inntrykk. Det er noe med framstillingen av Mary, den hvite, fattige sørafrikanske jenta som vokser opp med en alkoholisert far og en mor som hater mannen sin. Når Mary som ung voksen blir foreldreløs, er hun bare lettet, og glad over å være alene i verden. Hun arbeider som sekretær, hun har mange venner, også mannlige, men ingen kjærester, ingen elskere. Hun føler ubehag og motvilje mot alt som har med kjønn å gjøre. Men når hun fyller tretti, overhører hun noen av vennene snakke om henne, latterliggjøre henne, hvordan hun oppfører seg, klærne hennes, og Marys verden faller i grus. Hun begynner å se seg om etter en mann. Hun finner en fattig, hvit farmer, gifter seg med ham og flytter ut i bushen. Og nå kommer en annen Mary fram. En slem og hatefull Mary. Hun behandler de innfødte tjenerne dårlig, hun hater og forakter dem. Som hun hater å forakter farmen hun er bundet til.
Det er lett å bli sint på Mary. Og samtidig får jeg som leser sympati med henne. Fordi hun er så ulykkelig. Uten at det er noen unnskyldning.
Jeg liker at det ikke blir helt forklart hvorfor Mary er som hun er. Forfatteren holder seg hele tiden litt på avstand fra henne. Mary er en fremmed. Det tenkte jeg mange ganger i løpet av lesingen; hun er en fremmed. For meg som leser, for de andre personene i boka, og for seg selv.

Jeg kommer til å lese flere bøker av Doris Lessing. En jeg har lyst til å lese er Sommeren før mørket. Men det får vente litt. Nå må jeg forsøke meg på Pamuk, som også er et nytt bekjentskap.

Dinosaurer

2009-04-16T02:46:00.000-07:00

Seksåringen: Pappa, fantes det dinusauruser da du var liten?
Pappa: Nei, dinosaurene levde for lenge, lenge siden.
Jeg: Det var ikke dinosaurer på jorda da bestefar var liten engang.
Seksåringen: Å. Men det er jo kjempelenge siden bestefar var liten!

Leseprosjekt: Nobelprisvinnere

2009-04-15T02:57:00.000-07:00

Bloggen Litteratura har startet en utfordring: Les en nobelprisvinner i måneden. Jeg vet ikke om jeg kan love å gjennomføre dette, men har lyst til å prøve. Prosjektet ble startet i februar, og begynte med den nyeste vinneren, Le Clézio. Deretter Lessing i mars og Pamuk i april. Og slik kan man jobbe seg nedover i årstallene. Jeg har lenge hatt lyst til å lese Lessing, så jeg begynte med henne, selv om det er langt uti april. Så får vi se om jeg fortsetter med Pamuk og de andre.
Og jeg må bare si med en gang at jeg elsker Det synger i gresset! Og jeg gleder meg til å fortsette lesingen.

Døde menn går i land

2009-04-12T04:32:00.000-07:00

En bok snek seg inn i leseplanene mine i påsken. Den hoppet nærmest inn i hånda mi på biblioteket da jeg ryddet på plass en del krimbøker før påske. Jeg har lest alle krimbøkene til André Bjerke/Bernhard Borge, tror jeg, men denne hadde jeg ikke lest.
Boka er skåret over omtrent samme lest som De dødes tjern: Det skjer masse skummelt og overnaturlig med en gjeng unge, munnrappe og sjarmerende Oslomennesker som befinner seg utenfor den lille storbyens trygghet. Til slutt får hendelsene sin naturlige forklaring, men en i gjengen klarer likevel å gi historien en alternativ, overnaturlig mulighet.
Her har jeg sakset fra Wikipedia: "Den rike Arne Krag-Andersen har kjøpt seg et hus på Heilandet på det idylliske Sørlandet. Huset viser seg å være Kapergården, som en gang var eid av kaperkapteinen Jonas Korp. Korp har nedlagt veto mot at senere eiere skal ommøblere huset. Gjør de det, vil han hjemsøke huset med sitt mannskap, deriblant satanistpresten Jørgen Uhl, og la eierne smake på hans vrede. Arne hører ikke på advarslene, verken fra sine venner eller lokalbefolkningen, og avfeier forbannelsen som gammel overtro. Han er fast bestemt på å omgjøre Kapergården til et sommerhotell. Det får ekstreme følger, noe som Paul Rickert kan bekrefte."

Som alltid hos Bjerke er det elegant utført og elegant skrevet. Boka kom ut i 1947, og kjønnsrollene bærer delvis preg av det, men jeg synes ikke Bjerke kommer så aller verst ut av det på dette feltet.
I forrige innlegg om tematrio - krim, kom jeg ikke på noen tredje krimforfatter. Jeg kunne godt ha skrevet inn André Bjerke/Bernhard Borge som favoritt nummer tre, for jeg er veldig glad i bøkene hans.

Tematrio - Krim

2009-04-06T02:29:00.000-07:00

Ny tematrio fra Lyran: Tre favoritter innen krim, enten det er en bok, en forfatter eller en person.

Min første favoritt er soleklar. Ingen over, ingen ved siden: Agatha Christie selvfølgelig.
Jeg begynte å lese henne da jeg var tenåring. Og siden har jeg bare fortsatt. Før leste jeg bøkene mest fordi de var spennende. Det gjør jeg jo fortsatt, men i dag ser jeg mer av snerten og humoren i bøkene hennes. Og plotene er geniale. Selv om de er helt usannsynlige. Men det gjør ingenting. Christie gjør narr av engelskmennene. Det er alltid en eller annen person i bøkene hennes som uttrykker mishag overfor utlendinger og alt utenlandsk. Og likevel er miljøene så engelske som de kan få blitt. Det liker jeg.
Det er en gåte hvordan damen kunne skrive så utrolig mange bøker. Hun må ha hatt en sylskarp hjerne og en stor arbeidskapasitet.

Jeg har ikke lest veldig mye krim i mitt liv. Men i fjor på denne tiden, da jeg gikk gravid og ventet på fødselen, leste jeg flere bøker av P. D. James. Nå holder jeg på med Mordrommet, og har også planer om å lese Den siste pasienten. Bøkene til James er også veldig britiske. Mange av dem foregår i et lukket miljø, som på et privat sykehus, i et kloster, på en øy eller lignende. P. D. James er en skarp, gammel dame. Jeg har nok sansen for skarpe, gamle damer. Jeg liker de litt gammeldagse og presise formuleringene. Folk har ikke sex med hverandre, de går til sengs med hverandre. Det er nesten alltid en viss kjølighet mellom personene, en avstand, ofte også en fasade som skjuler mørke hemmeligheter. For meg er påskekrim på tv Adam Dalgliesh. Det er det jeg husker fra jeg var tenåring, og hele familien satt og fulgte med fra kveld til kveld og vi hadde hver vår morderkandidat. Den eldste broren min hadde en teori om at morderen alltid var den vi så først. Den teorien holdt ikke lenge.

Det er vanskelig å komme på noen tredje favoritt. Skal forsøke meg på Dorothy L. Sayers. Kanskje hun kan bli en ny favoritt?

Biografien om Radka Toneff

2009-04-05T10:15:00.000-07:00

Jeg husker godt mitt første møte med Radka Toneff. Eller rettere sagt med musikken hennes. Jeg gikk på folkehøgskole, musikklinja, og en av lærerne tok oss med hjem og spilte plater han likte godt, og fortalte litt om musikerne. Jeg husker bare Radka. Han fortalte at hun tok livet av seg. Senere har jeg hørt på Radka med jevne og ujevne mellomrom.
I fjor kom Marta Breens bok Radka Toneff. Hennes korte liv og store stemme. Jeg syntes det var spennende å lese om Radka. Jeg fikk vite en del om hennes familiebakgrunn, karriere, kjærlighetsliv. Men likevel kom jeg ikke særlig nær henne. Men jeg er vant til å lese forfatterbiografier. Og forfattere etterlater seg oftest mye skriftlig, som brev og dagbøker. Slik er det naturlig nok ikke med musikere, og dette er vel grunnen til at jeg ikke synes jeg kommer nær nok.
Det er spennende å lese om oppveksten til Radka. Den bulgarske, fargerike, men også strenge faren. Det er også fint å få et innblikk i musikkmiljøet rundt Club 7 på 70-tallet, jazzmiljøet, om Arild Andersen, Sidsel Endresen og andre som nå er middelaldrende og etablerte.
Radka fremstilles som både sårbar og tøff. En kul jazzjente. Ikke utadvendt og innsmigrende på scenen, men med stor musikalsk integritet. Og store humørsvingninger. Ikke noen lett person å forholde seg til privat.
Radka Toneff døde i 1982. Hun ble funnet i en bil på Bygdøy. Hun hadde tatt piller og drukket alkohol.

Tematrio - Nobelprisvinnere

2009-03-31T01:19:00.000-07:00

Den for meg nyoppdagede bloggen Lyrans Noblesser har startet med en morsom sak, nemlig tematrio. Det første temaet er nobelprisvinnere og favoritter blant nobelprisvinneres bøker.
Det gikk opp for meg at jeg har lest få nobelprisvinnere. Skam deg, Lille søster! Men jeg vil gjerne delta på tematrioen, og mine favoritter (snarere blir det en liste over nobelprisvinnere jeg har lest) blir som følger:

1. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset
2. Elskede av Toni Morrison
3. Fiender - en kjærlighetshistorie av Isac B. Singer

Påske (snart)

2009-03-30T04:29:00.000-07:00

Bare ei uke til påske. Aina skriver så fint om påskeferien her.
Jeg er glad i påsken. Den er ikke så krevende som jula. Det er ikke så mange forventninger knyttet til påskeferien - familieidyll, rent hus, gaver, pynt, mat osv. Når jeg tenker på påske, tenker jeg på god tid, på bøker, påskekrim på tv (Dagliesh!), filmen Jesus fra Nasaret på på tv, smeltende snø og sol. Påskeegg fikk jeg aldri (og aldri noe særlig annet godteri heller. Snufs.)
Og etter at jeg ble sammen med mannen min, tenker jeg på påskeredene med egg og godterier som svigermor gjemmer i hagen første påskedag.
Da jeg var liten og litt større, hang det også en trussel over meg i påska: Muligheten for at jeg måtte delta på en eller flere gudstjenester. Det jeg husker best fra min barndoms kirke er prekestolen og et hefte som jeg tror het "Ordning for høymessen" eller noe lignende. Prekestolen var dekorert med de fire evangelistene, med hver sine tilhørende symboler. De var fine! På heftet var det bilde av et trekors med en spesiell form, jeg lot alltid fingeren følge de formene. Så det var vel ikke så ille å gå i kirka, det var bare så k-j-e-d-e-l-i-g.

I fjor påske (som var i mars) gikk jeg og ventet. Jeg kjente harde tak i magen hver kveld og trodde at nå skal det vel sette i gang. Men nei da. Min lille gutt lot vente på seg helt til 10. april. Han fyller ett år i påsken, på langfredag. Moren min sa at før i tiden hadde det ikke vært tale om å feire bursdag på langfredag, det var en altfor alvorlig og hellig dag til det.

Grøss og gru på biblioteket

2009-03-30T02:49:00.001-07:00

I kveld skal vi ha vår egen bokkafé på biblioteket der jeg jobber. Alle de ansatte skal anbefale krim- eller spennings- eller grøsserbøker i anledning at det snart er påske. Selv skal jeg ta for meg Nikolaj Frobenius roman Jeg skal vise dere frykten, og jeg skal si litt om Poe, hans liv og verk, særlig dette at han regnes som krimfortellingens far, med sin novelle "Mordene i Rue Morgue".
Men egentlig var det ikke Poe som skrev den første krimfortellingen, det var vår egen Mauritz Hansen med romanen Mordet på maskinbygger Roolfsen (i årsskiftet 1839-40 - altså over et år før Poes novelle sto på trykk).

Det har fordervet meg, dette at vi skulle presentere krim til påske. Nå ble det ikke krim jeg skal presentere - Frobenius roman er jo ikke en krimroman - men jeg har lest noen krimbøker for å finne ut hva jeg skal presentere. Blant annet bøkene noen av til Andrew Taylor. De (som jeg har lest) foregår i den fiktive engelske landsbyen Lydmouth etter andre verdenskrig. Og nå er jeg hekta. Men det må være kvalitetskrim. Helst av britisk, klassisk type. Jeg skal være ytterst tradisjonell i påska, og lese P.D. James nye krimbok Den siste pasienten. Og så skal jeg forsøke meg på Dorothy L. Sayers, som jeg fikk av Ståle på Skrift, da han var så vennlig å gi bort bøker han ikke ville ha lenger. (Jeg fant også noen Sayersromaner på en bruktbutikk en dag. 5 kroner stykket).

Hva med dere? Leser dere krim i påska (eller ellers)? Eller ikke i det hele tatt?