Oj! Det var verdas vanskelegaste spørsmål! Men veldig flott! Trur eg må tenke litt på den. Ev. svare at eg trur at drøymeboka er den som er så fantastisk at du ikkje hadde tenkt på eingong, men som plutseleg berre finst.
ja, drømmeboka skulle være en bok som bare var helt fantastisk - som gir deg en helt ny leseropplevelse og som setter seg i kroppen din (slik at du spinner videre og tenker på den hele tiden også når du ikke leser). Jeg må innrømme at jeg kanskje hadde det litt slik de første gangene jeg leste murakami. han har et par drømmebøker, vil jeg si 8i dobbel forstand). Andre som har truffet på en drømmebok? det hender jo faktisk!
drømmeboka.... Den boka du ikke klarer å legge fra deg. og med sorg må forlate når den er lest ferdig...men som du med glede har med deg resten av livet. En av mine første store leseropplevelse var da jeg som 15-åring leste Kvinnen og den sorte fuglen" av Nini Roll Anker.
Jeg kom oftere over drømmebøker før, i tenårene. Bøker som jeg gledet meg til å komme hjem til for å fortsette å lese, bøker som fikk meg til å tenke annerledes, i hvert fall for en tid. Salme ved reisens slutt var en slik bok. Den hadde liksom alt, syntes jeg da jeg leste den. Den tok helt pusten fra meg.
Drømmeboka skaper fryd! Helt ned i tærne. Fordi handlingen er fin eller fordi språket er så bra. Drømmeboka tar meg med til et annet sted, en annen tid. Den handler om mennesker som berører meg. Den er mange følelser i drømmeboka, men uten å bli smurt utover med bred pensel. Jeg tror menneskene som befolker drømmeboka er det viktigste. Drømmeboka har godt driv.
Som den praktikeren jeg kan være tar jeg det ytre først. Boka skal ikke være for tykk. Den skal passe fint ned i veska slik at jeg kan lese på pendlerbussen. Dessuten skal den være mulig å lese på senga uten at man får krampe i armen. Den skal ha stive permer og bruke en font som er god å lese.
Så til det indre. Handlingen må ha et visst driv. Persongalleriet må være oversiktlig og troverdig (pendleren i meg kommer frem igjen; kan ikke være for innfløkte persongalleri å holde styr på når man leser en knapp time hver dag).
Som andre har sagt, bør også drømmeboka være umulig å legge fra seg.
Gjennomført plot som gjerne inneholder mange fortellinger i fortellingen. Boken bør gi meg mange "gisp" i løpet av lesingen, og gjerne noen tårer også. Boken kan gjerne gjøre meg opprørt og sint, men på en måte som gjør at jeg MÅ fortsette å lese. Boken må ikke ha en påtatt happy ending. Det kan ødelegge en hel bok for meg....
9 kommentarer:
Oj! Det var verdas vanskelegaste spørsmål! Men veldig flott! Trur eg må tenke litt på den. Ev. svare at eg trur at drøymeboka er den som er så fantastisk at du ikkje hadde tenkt på eingong, men som plutseleg berre finst.
ja, drømmeboka skulle være en bok som bare var helt fantastisk - som gir deg en helt ny leseropplevelse og som setter seg i kroppen din (slik at du spinner videre og tenker på den hele tiden også når du ikke leser). Jeg må innrømme at jeg kanskje hadde det litt slik de første gangene jeg leste murakami. han har et par drømmebøker, vil jeg si 8i dobbel forstand). Andre som har truffet på en drømmebok? det hender jo faktisk!
drømmeboka.... Den boka du ikke klarer å legge fra deg. og med sorg må forlate når den er lest ferdig...men som du med glede har med deg resten av livet. En av mine første store leseropplevelse var da jeg som 15-åring leste Kvinnen og den sorte fuglen" av Nini Roll Anker.
Jeg kom oftere over drømmebøker før, i tenårene. Bøker som jeg gledet meg til å komme hjem til for å fortsette å lese, bøker som fikk meg til å tenke annerledes, i hvert fall for en tid. Salme ved reisens slutt var en slik bok. Den hadde liksom alt, syntes jeg da jeg leste den. Den tok helt pusten fra meg.
Heklehatt
Oj, det snek seg inn en heklehatt på slutten av kommentaren min. Den skulle ikke ha vært der.
Drømmeboka skaper fryd! Helt ned i tærne. Fordi handlingen er fin eller fordi språket er så bra. Drømmeboka tar meg med til et annet sted, en annen tid. Den handler om mennesker som berører meg. Den er mange følelser i drømmeboka, men uten å bli smurt utover med bred pensel. Jeg tror menneskene som befolker drømmeboka er det viktigste. Drømmeboka har godt driv.
Som den praktikeren jeg kan være tar jeg det ytre først.
Boka skal ikke være for tykk. Den skal passe fint ned i veska slik at jeg kan lese på pendlerbussen. Dessuten skal den være mulig å lese på senga uten at man får krampe i armen. Den skal ha stive permer og bruke en font som er god å lese.
Så til det indre. Handlingen må ha et visst driv. Persongalleriet må være oversiktlig og troverdig (pendleren i meg kommer frem igjen; kan ikke være for innfløkte persongalleri å holde styr på når man leser en knapp time hver dag).
Som andre har sagt, bør også drømmeboka være umulig å legge fra seg.
Gjennomført plot som gjerne inneholder mange fortellinger i fortellingen. Boken bør gi meg mange "gisp" i løpet av lesingen, og gjerne noen tårer også. Boken kan gjerne gjøre meg opprørt og sint, men på en måte som gjør at jeg MÅ fortsette å lese. Boken må ikke ha en påtatt happy ending. Det kan ødelegge en hel bok for meg....
En ny bok av Tomas Espedal. Har nylig lest den siste av ham og holder nå på å re-lese endel av de andre.
Anita
Legg inn en kommentar