Harriet og David møtte hverandre på en firmafest hvor ingen av dem hadde hatt noe særlig lyst til å gå, og begge visste øyeblikkelig at det var dette de hadde ventet på. Konservativ, gammeldags, for ikke å si avlegs, sky, vanskelig å gjøre til lags - det var det andre mennesker sa om dem.
Slik åpner Doris Lessings bok Det femte barnet, utgitt på norsk i 1989. Harriet og David vil det samme. De vil ha en stor familie og et stort hus der de kan omgi seg med barna, slekt og venner. Og slik blir det også. De får fire barn på seks år, og hver ferie er huset fullt av besøkende. Harriet og David vil gjerne ha flere barn, men nå vil de vente litt. Så blir Harriet gravid igjen likevel, få måneder etter at lille Paul ble født. Harriet er sliten og fortvilet. Alle mener de er sprø som får så mange barn så tett. Men det verste er at ungen oppfører seg som en gal der inne i Harriets livmor. Den sparker og slår så hardt og intenst at Harriet ikke orker å sitte i ro, og hun kan ikke få ut ungen fort nok synes hun. Og så kommer han, store, lille Ben. Det femte barnet. Han som forandrer og ødelegger familielivet. Ben er totalt antisosial. Han er aggressiv og voldelig mot småbarn og dyr, har ikke behov for nærhet, og ser ut som en slags gnom. Hvilket familien etter hvert også tror han er. En slags nisse, et underjordisk vesen. En bytting.
Jeg hadde med meg Det femte barnet til Sveits. Mannen min gikk tom for lesestoff, og leste denne boka. Han leste den ut på en kveld og likte den godt. Likevel syntes han at noe manglet, at det burde vært noe mer der, siden forfatteren er nobelprisvinner. Jeg kan ikke se at det mangler noe som helst ved denne boka. Jeg elsket den, simpelt hen.
16 kommentarer:
Boka er grusomt bra. Harriets sympati og antipati med Ben, Ben selv - som også er et menneske, tross alt, familielivet som ødelegges ... Grusomt bra skrevet, jeg finner ikke et annet ord.
Bra! Det mest hjerteskjærende syntes jeg var da Harriet hentet Ben på instiusjonen.
Jeg gleder meg til å ta fatt på Ben -ut i verden. Lest den?
Jeg har denne liggende i bokhylla og venter på å bli lest. Jeg skjønner at jeg har noe å glede meg til:-)
Ja, det har du? Har du lest noen andre Lessingbøker?
Nei, jeg har ikke lest noe av Lessing. Føler at det virkelig er på tide nå:-)
Ja, jeg har lest Ben - ute i verden også. Den er veldig bra den òg. Men måle seg med førsteboka kunne den ikke. Det skal litt til etter den hårreisende grusomgode leseopplevelsen, tror jeg.
Har du lest annet av Lessing?
Åh, det høres absolutt ut som en fantastisk bok. Skal legge den til den veldig veldig lange leselista mi... Leste The Cleft av Lessing, og likte den også godt, selv om den dro litt ut i langdrag tidvis, og hun tok et par narrative valg jeg ikke likte helt, men alt i alt var det også en god bok.
Hei, jeg har også lest "det femte barnet" og likte den godt selv om jeg syntes den var trist og grusom. Men Lessing skriver på en måte som gjør det vanskelig å legge fra seg boka, syntes jeg da. Da boka var slutt, syntes jeg det virket som om hun hadde planlagt en fortsettelse, for det sluttet liksom ikke, syntes jeg.
Karin: Ja, du burde absolutt prøve å lese Lessing. Jeg har jo bare lest tre av bøkene hennes, og vet ikke om alt er bra, men anbefaler spesielt Det synger i gresset og Det femte barnet.
Mettemor: Jeg har lest Sommeren før mørket, i tellegg til de to ovenfor nevnte. Den var også bra.
Så etter Benboka på biblioteket i dag, men vi hadde den ikke, så jeg må få tak i den et annet sted, kanskje låne den på et annet bibliotek. For den må jo leses.
eekageg: Har ikke lest eller hørt om The Cleft. Lessing er et ganske nytt bekjentskap for meg, men nå skal jeg tråle meg igjennom en god del av bøkene hennes.
Groskro: Ja, boka var veldig vanskelig å legge fra seg, det er helt sikkert. Skal du lese den neste boka om Ben?
Hei Lille søster, diskuterte "Ben ut i verden" med Mettemor her om dagen, og hun fortalte hva den handlet om. Etter at jeg hadde mast på henne til å fortelle det altså. Da bestemte jeg meg for å ikke lese den. Jeg vil heller lese noe annet av Lessing. Jeg likte ikke Ben i "Det femte barnet", selv om det var synd på han...
Ja, det er jo mange andre bøker å ta av hos Lessing. For eksempel Det synger i gresset. Ikke akkurat noen sympatisk hovedperson der heller. Den er ganske fæl, men bra.
jeg syntes den boka var ekstremt skummel
Jeg digger denne!! Hun er et råskinn!
Hvis du vil lese mer om Døslekene kan jeg anbefale dette innlegget til Ladybug, og ellers Google den for det er et par norske bloggere som har anmeldt den i det siste :)
Oi, dette hørtes spennende og lesverdig ut! kanskje litt skummelt å lese når man er gravid, eller? Synes ellers jeg har sneiet borti forbausende få skjønnlitterære bøker som handler om å ha barn i magen...
Lisa: Ja, den er skummel.
Stine: Takk for tips!
Heklehatt: Jeg vet ikke om jeg hadde turt å lese denne boka mens jeg var gravid. Holdt på å se Rosemarys baby, men lot det være.
Legg inn en kommentar