Jeg skritter over terskelen

Det er så lenge siden jeg har skrevet noe på denne bloggen. Og terskelen blir høyere og høyere for å tre inn på litteraturbloggsfæren igjen. Men nå har jeg lyst. Jeg har lyst til å skrive om bøker igjen, og kanskje om skriving også etter hvert.
Jeg har ikke skrevet siden den siste boka mi kom ut i 2010.
Men i høst skal jeg lede et skriveverksted på biblioteket der jeg jobber. Hvis nok folk melder seg. Jeg føler meg veldig ydmyk i forhold til det. Å møte de forskjellige skrivende menneskene med så forskjellige utgangspunkter. Det blir en stor utfordring. Og veldig fint. Jeg vet ennå ikke helt hvordan jeg skal forberede meg til det.

Feit

Jeg leste ut den lille boka Feit på en kveld, og det samme gjorde mannen min. Den var underholdende, tankevekkende, irriterende og hm.. også litt gjenkjennelig.

Kristian Fjellanger skriver åpent og ærlig og ganske humoristisk om sin egen vei fra feit (det er hans ord) til slank.
Jeg er imponert over at han klarte å gå ned et tosofret antall kilo helt på egenhånd - jeg husker ikke hvor mange. Det gikk med flere treningsapparater i prosessen, de klarte ikke vekten av ham. Fjellanger må være en ente/eller-type, for han sa nei takk til det meste av det sosiale fordi det innebar fristelser i matveien. Han spiste knekkebrød og kyllingfilet og trente hver dag.
Etter flere måneders askese var målet nådd, men han lever fremdeles i angst for at han på et blunk skal bli like tjukk igjen. Å spise en hamburger innebærer for eksempel at han må trene 5 timer dagen etter.

Fjellanger stiller ikke seg selv i et heldig lys. Han bretter ut sine hattanker om Grete Roede og alle A-lagsguttene (de kjekke, slanke kara), og han blir først irritert fordi ingen kommenterer at vekta har gått ned, for så å bli sur og sint når alle begynner å snakke om det. Det ligger mye sårhet her.

Jeg titter fram

Godt nytt år!
Det blir nok ikke den store aktiviteten på bloggen framover, men kanskje litt mer enn på slutten av 2010.
Jeg har to litterære prosjekter i tida framover:
1. Formidling for ungdomsskolen (i forbindelse med jobben min på biblioteket)
2. Lese flere klassikere. Det siste året har det blitt mye krim. Første bok ut blir Krig og fred. Jeg skal i hvert fall komme gjennom første bind!
Men først må jeg lese en del ungdomsbøker. Mer om det senere.

Fysisk og håndgripelig

Etter at jeg ga ut boken min i vår har jeg ikke skrevet et ord. Jeg har ikke hatt lyst. Det er som om jeg ikke orker at ordene er så små og gjør så lite av seg, at de er så lite håndgripelige og har med tanker å gjøre. Som en slags motsetning til skriveriene har jeg vært opptatt av det enkle, det fysiske og det håndgripelige i stedet. Jeg vet at det kommer til å snu. Og jeg synes ikke det gjør noe at det er slik. Jeg bare undrer meg over hvordan jeg forandrer meg, hvordan jeg tenker nå i forhold til hvordan jeg tenkte for få måneder siden. Det forandrer seg hele tiden, det flyter.

Oslo bokfestival

På lørdag er jeg en av mange forfattere som deltar. Sammen med Jan Erik Vold, Halvard Foynes og Thor Sørheim skal jeg lese dikt på Lunsj og lyrikk på Gyldendalhuset klokka 12.00 lørdag.

Men hva skal jeg ha på meg tro?

Usunt

Det er visst ikke bra å være yngst. Lavere IQ, dårlig utdannelse, tidligere død.
Men vi har det nå allikevel mest gøy!

Når det blir et ork

Det går lenger og lenger mellom blogginnleggene. Før måtte jeg legge bånd på meg for at jeg ikke skulle publisere for ofte. Nå sier jeg stadig til meg selv at jeg skal skrive et blogginnlegg. Men når blogging blir et ork, er det på tide å ta en pause. Så det gjør jeg.
Og kanskje, når jeg tar en pause, får jeg lyst til å blogge igjen. Vi får se.